| Slik vi kjenner de romerske tallene i dag, er de representert med symbolene I, V, X, L, C og | | Slik vi kjenner de romerske tallene i dag, er de representert med symbolene I, V, X, L, C og |
− | M, for henholdsvis 1, 5, 10, 50, 100, 500 og 1000. Dette er en kraftig forenkling i forhold til det opprinnelige tallsystemet som ble benyttet i [[senantikken]]. I det fulle tallsystemet sto hver av de 23 bokstavene i det latinske [[alfabeter|alfabetet]] for et tall, og ved å kombinere disse på ulike måter var det mulig å skrive mange tall som ellers ikke kan transkriberes. De tallene som ikke har noen skrivemåte med moderne romerske eller indo-arabiske tall kalles ''okkulte tall''. | + | M, for henholdsvis 1, 5, 10, 50, 100, 500 og 1000. Dette er en kraftig forenkling i forhold til det opprinnelige tallsystemet som ble benyttet i [[senantikken]]. I det fulle tallsystemet sto hver av de 23 bokstavene i det latinske [[alfabeter|alfabetet]] for et tall, og ved å kombinere disse på ulike måter var det mulig å skrive mange tall som ellers ikke kan transkriberes. De tallene som ikke har noen skrivemåte med moderne romerske eller indo-arabiske tall kalles [[okkult]]e tall. |
| Det har senere vist seg at de okkulte tallene er en firedimensjonal normert divisjonsalgebra over de reelle tallene, og er derfor en tidlig form for kvaternioner, som er en utvidelse av de komplekse tallene. | | Det har senere vist seg at de okkulte tallene er en firedimensjonal normert divisjonsalgebra over de reelle tallene, og er derfor en tidlig form for kvaternioner, som er en utvidelse av de komplekse tallene. |