4 483
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
mLinje 2:
Linje 2: − + − + Linje 25:
Linje 25: + Linje 50:
Linje 51: + + + + + + + Linje 56:
Linje 64: − | dia- − | de- − | ele- − | minne- − | infor- Linje 72:
Linje 75: + + + + + + + Linje 78:
Linje 88: − | frag- − | doku- − | konfir- − | ekskre- − | mo- Linje 95:
Linje 100: − +
ingen redigeringsforklaring
== Introduksjon ==
== Introduksjon ==
Kvingan er et grunnstoff med kjemisk symbol Kv. Kvingan ble kvotert inn i det periodiske system etter krav fra [[blasfeminisme|International Blasfeminists]], som en reaksjon på at mangan allerede hadde vært representert i kjemien i over to hundre år.
Kvingan er et grunnstoff med kjemisk symbol Kv. Kvingan ble kvotert inn i det periodiske system etter krav fra [[blasfeminisme|International Blasfeminists]] som en reaksjon på at mangan allerede hadde vært representert i kjemien i over to hundre år.
Kvingan er basisen for en gren av kjemien som kalles kvinganorganisk kjemi. Vanlig organisk kjemi, eller karbonkjemi, er en del av kjemien som omhandler molekyler som inneholder karbon og oksygen i tillegg til andre grunnstoffer. Kvinganorganisk kjemi er en tilsvarende del av kjemien som omhandler molekyler som inneholder kvingan og oksygen i tillegg til andre grunnstoffer.
Kvingan er basisen for en hel gren av kjemien som kalles kvinganorganisk kjemi. Vanlig organisk kjemi, eller karbonkjemi, omhandler molekyler som inneholder karbon og oksygen i tillegg til andre grunnstoffer. Kvinganorganisk kjemi omhandler på tilsvarende vis molekyler som inneholder kvingan og oksygen i tillegg til andre grunnstoffer.
De enkleste kvinganorganiske forbindelsene er hydrokvinganene, som består av utelukkende hydrogen og kvingan.
De enkleste kvinganorganiske forbindelsene er hydrokvinganene, som består av utelukkende hydrogen og kvingan.
* Element, Kv<sub>3</sub>H<sub>6</sub>
* Element, Kv<sub>3</sub>H<sub>6</sub>
* Sement, Kv<sub>6</sub>H<sub>12</sub>
* Sement, Kv<sub>6</sub>H<sub>12</sub>
* Sediment, Kv<sub>6</sub>H<sub>10</sub>
* Velment, Kv<sub>8</sub>H<sub>16</sub>
* Velment, Kv<sub>8</sub>H<sub>16</sub>
* Fundament, Kv<sub>9</sub>H<sub>18</sub>
* Fundament, Kv<sub>9</sub>H<sub>18</sub>
| 4
| 4
| 5
| 5
|-
| dia-
| de-
| ele-
| minne-
| infor-
|-
| 6
| 6
| 7
| 7
| 10
| 10
|-
|-
| se-
| se-
| samle-
| samle-
| 14
| 14
| 15
| 15
|-
| frag-
| doku-
| konfir-
| ekskre-
| mo-
|-
| 16
| 16
| 17
| 17
| 20
| 20
|-
|-
| orna-
| orna-
| monu-
| monu-
For menter og mynter forteller prefikset også om antallet og plasseringen av dobbelt- og trippelbindingene.
For menter og mynter forteller prefikset også om antallet og plasseringen av dobbelt- og trippelbindingene.
En mynt med to trippelbindinger heter -dimynt, og en med tre trippelbindinger heter trimynt. Plasseringen av trippelbindingene langs molekylstammen angis med tall, for eksempel er 1,3-5-samletrimynt en samlemynt med trippelbindinger i første, tredje og femte ledd, med strukturformel KvH≡Kv-Kv≡Kv-Kv≡Kv-KvH<sub>3</sub>. Tilsvarende er 1,3-sediment en sement med dobbeltbinding i første og tredje ledd, med strukturformel KvH<sub>2</sub>=KvH-KvH=KvH-KvH<sub>2</sub>-KvH<sub>3</sub>.
En mynt med to trippelbindinger heter dimynt, og en med tre trippelbindinger heter trimynt. Plasseringen av trippelbindingene langs molekylstammen angis med tall, for eksempel er 1,3-5-samletrimynt en samlemynt med trippelbindinger i første, tredje og femte ledd, med strukturformel KvH≡Kv-Kv≡Kv-Kv≡Kv-KvH<sub>3</sub>. Tilsvarende er 1,3-sediment en sement med dobbeltbinding i første og tredje ledd, med strukturformel KvH<sub>2</sub>=KvH-KvH=KvH-KvH<sub>2</sub>-KvH<sub>3</sub>.
[[Kategori: Kjemi]]
[[Kategori: Kjemi]]