4 483
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ny side: <onlyinclude>Du trodde kanskje at kjemien var mannsdominert? Da har du trolig ikke hørt om grunnstoffet '''kvingan'''.</onlyinclude> == Introduksjon == Kvingan er et grunnstoff med kje...
<onlyinclude>Du trodde kanskje at kjemien var mannsdominert? Da har du trolig ikke hørt om grunnstoffet '''kvingan'''.</onlyinclude>
== Introduksjon ==
Kvingan er et grunnstoff med kjemisk symbol Kv. Kvingan ble kvotert inn i det periodiske system etter krav fra [[blasfeminisme|International Blasfeminists]], som en reaksjon på at mangan allerede hadde vært representert i kjemien i over to hundre år.
Kvingan er basisen for en gren av kjemien som kalles kvinganorganisk kjemi. Vanlig organisk kjemi, eller karbonkjemi, er en del av kjemien som omhandler molekyler som inneholder karbon og oksygen i tillegg til andre grunnstoffer. Kvinganorganisk kjemi er en tilsvarende del av kjemien som omhandler molekyler som inneholder kvingan og oksygen i tillegg til andre grunnstoffer.
De enkleste kvinganorganiske forbindelsene er hydrokvinganene, som består av utelukkende hydrogen og kvingan.
== Nomenklatur ==
Hydrokvinganer får navn etter den kjemiske strukturen. Navnet består av et prefiks som forteller om lengden og strukturen til molekylet, og et suffiks som avhenger av dobbelt- og trippelbindingene.
== Suffiks ==
=== Manter ===
Manter er mettede hydrokvinganer, og har utelukkende enkeltbindinger mellom kvinganatomene.
Noen eksempler på kjente manter er:
* Diamant, KvH<sub>4</sub>
* Informant, Kv<sub>5</sub>H<sub>12</sub>
* Konfirmant, Kv<sub>13</sub>H<sub>28</sub>
=== Menter ===
Menter skiller seg fra mantene ved at de har minst én dobbeltbinding.
Noen eksempler på kjente menter er:
* Dement, Kv<sub>2</sub>H<sub>4</sub>
* Element, Kv<sub>3</sub>H<sub>6</sub>
* Sement, Kv<sub>6</sub>H<sub>12</sub>
* Velment, Kv<sub>8</sub>H<sub>16</sub>
* Fundament, Kv<sub>9</sub>H<sub>18</sub>
* Argument, Kv<sub>10</sub>H<sub>20</sub>
* Fragment, Kv<sub>11</sub>H<sub>22</sub>
=== Mynter ===
Mynter har minst én trippelbinding.
Noen eksempler på kjente mynter er:
* Minnemynt, Kv<sub>4</sub>H<sub>6</sub>
* Samlemynt, Kv<sub>7</sub>H<sub>12</sub>
Hvis man gjør om en enkeltbinding i en mant til en dobbeltbinding, får man en ment, og hvis man introduserer en trippelbinding, blir det en mynt. En konfirmant med en trippelbinding heter derfor konfirmynt.
== Prefiks ==
Prefikset beskriver strukturen og lengden til den organiske forbindelsen.
Lengden angis etter antall kvinganatomer i strengen. Prefikset angis etter tabellen under.
{| class="wikitable" style="text-align: center;"
|-
| 1
| 2
| 3
| 4
| 5
| 6
| 7
| 8
| 9
| 10
|-
| dia-
| de-
| ele-
| minne-
| infor-
| se-
| samle-
| vel-
| funda-
| argu-
|-
| 11
| 12
| 13
| 14
| 15
| 16
| 17
| 18
| 19
| 20
|-
| frag-
| doku-
| konfir-
| ekskre-
| mo-
| orna-
| monu-
| medika-
| regle-
| pig-
|}
En diamant, KvH<sub>4</sub>, er det enkleste hydrokvinganet: et kvinganatom med fire hydrogenatomer.
En dement, Kv<sub>2</sub>H<sub>4</sub>, er den enkleste menten: to kvinganatomer med dobbeltbinding mellom, og totalt fire hydrogenatomer. Strukturformelen for dement er KvH<sub>2</sub>=KvH<sub>2</sub>.
For menter og mynter forteller prefikset også om antallet og plasseringen av dobbelt- og trippelbindingene.
En mynt med to trippelbindinger heter -dimynt, og en med tre trippelbindinger heter trimynt. Plasseringen av trippelbindingene langs molekylstammen angis med tall, for eksempel er 1,3-5-samletrimynt en samlemynt med trippelbindinger i første, tredje og femte ledd, med strukturformel KvH≡Kv-Kv≡Kv-Kv≡Kv-KvH<sub>3</sub>. Tilsvarende er 1,3-sediment en sement med dobbeltbinding i første og tredje ledd, med strukturformel KvH<sub>2</sub>=KvH-KvH=KvH-KvH<sub>2</sub>-KvH<sub>3</sub>.
[[Kategori: Kjemi]]
== Introduksjon ==
Kvingan er et grunnstoff med kjemisk symbol Kv. Kvingan ble kvotert inn i det periodiske system etter krav fra [[blasfeminisme|International Blasfeminists]], som en reaksjon på at mangan allerede hadde vært representert i kjemien i over to hundre år.
Kvingan er basisen for en gren av kjemien som kalles kvinganorganisk kjemi. Vanlig organisk kjemi, eller karbonkjemi, er en del av kjemien som omhandler molekyler som inneholder karbon og oksygen i tillegg til andre grunnstoffer. Kvinganorganisk kjemi er en tilsvarende del av kjemien som omhandler molekyler som inneholder kvingan og oksygen i tillegg til andre grunnstoffer.
De enkleste kvinganorganiske forbindelsene er hydrokvinganene, som består av utelukkende hydrogen og kvingan.
== Nomenklatur ==
Hydrokvinganer får navn etter den kjemiske strukturen. Navnet består av et prefiks som forteller om lengden og strukturen til molekylet, og et suffiks som avhenger av dobbelt- og trippelbindingene.
== Suffiks ==
=== Manter ===
Manter er mettede hydrokvinganer, og har utelukkende enkeltbindinger mellom kvinganatomene.
Noen eksempler på kjente manter er:
* Diamant, KvH<sub>4</sub>
* Informant, Kv<sub>5</sub>H<sub>12</sub>
* Konfirmant, Kv<sub>13</sub>H<sub>28</sub>
=== Menter ===
Menter skiller seg fra mantene ved at de har minst én dobbeltbinding.
Noen eksempler på kjente menter er:
* Dement, Kv<sub>2</sub>H<sub>4</sub>
* Element, Kv<sub>3</sub>H<sub>6</sub>
* Sement, Kv<sub>6</sub>H<sub>12</sub>
* Velment, Kv<sub>8</sub>H<sub>16</sub>
* Fundament, Kv<sub>9</sub>H<sub>18</sub>
* Argument, Kv<sub>10</sub>H<sub>20</sub>
* Fragment, Kv<sub>11</sub>H<sub>22</sub>
=== Mynter ===
Mynter har minst én trippelbinding.
Noen eksempler på kjente mynter er:
* Minnemynt, Kv<sub>4</sub>H<sub>6</sub>
* Samlemynt, Kv<sub>7</sub>H<sub>12</sub>
Hvis man gjør om en enkeltbinding i en mant til en dobbeltbinding, får man en ment, og hvis man introduserer en trippelbinding, blir det en mynt. En konfirmant med en trippelbinding heter derfor konfirmynt.
== Prefiks ==
Prefikset beskriver strukturen og lengden til den organiske forbindelsen.
Lengden angis etter antall kvinganatomer i strengen. Prefikset angis etter tabellen under.
{| class="wikitable" style="text-align: center;"
|-
| 1
| 2
| 3
| 4
| 5
| 6
| 7
| 8
| 9
| 10
|-
| dia-
| de-
| ele-
| minne-
| infor-
| se-
| samle-
| vel-
| funda-
| argu-
|-
| 11
| 12
| 13
| 14
| 15
| 16
| 17
| 18
| 19
| 20
|-
| frag-
| doku-
| konfir-
| ekskre-
| mo-
| orna-
| monu-
| medika-
| regle-
| pig-
|}
En diamant, KvH<sub>4</sub>, er det enkleste hydrokvinganet: et kvinganatom med fire hydrogenatomer.
En dement, Kv<sub>2</sub>H<sub>4</sub>, er den enkleste menten: to kvinganatomer med dobbeltbinding mellom, og totalt fire hydrogenatomer. Strukturformelen for dement er KvH<sub>2</sub>=KvH<sub>2</sub>.
For menter og mynter forteller prefikset også om antallet og plasseringen av dobbelt- og trippelbindingene.
En mynt med to trippelbindinger heter -dimynt, og en med tre trippelbindinger heter trimynt. Plasseringen av trippelbindingene langs molekylstammen angis med tall, for eksempel er 1,3-5-samletrimynt en samlemynt med trippelbindinger i første, tredje og femte ledd, med strukturformel KvH≡Kv-Kv≡Kv-Kv≡Kv-KvH<sub>3</sub>. Tilsvarende er 1,3-sediment en sement med dobbeltbinding i første og tredje ledd, med strukturformel KvH<sub>2</sub>=KvH-KvH=KvH-KvH<sub>2</sub>-KvH<sub>3</sub>.
[[Kategori: Kjemi]]