Linje 2: |
Linje 2: |
| | | |
| ==En vanlig misoppfatning== | | ==En vanlig misoppfatning== |
− | Det er en vanlig misforståelse at [[Albert Einstein]] publiserte sin teori om spesiell relativitet i 1905. Dette er imidlertid en såkalt simpel [[tidsdilatasjon]], en effekt av at mange unge menn hadde omkommet under første verdenskrig. Når man blir eldre går som kjent tiden fortere. Derfor tror mange den dag i dag at det den gang så revolusjonerende verket kom ut allerede tredve år tidligere. | + | Det er en vanlig misforståelse at [[Albert Einstein]] publiserte sin teori om spesiell relativitet i 1905. Misoppfatningen bunner i en såkalt simpel [[tidsdilatasjon]], en effekt av at mange unge menn hadde omkommet under første verdenskrig og befolkningen jevnt over hadde mange eldre. Når man blir eldre går som kjent tiden fortere. Derfor tror mange den dag i dag at Einsteins revolusjonerende verk kom ut allerede tredve år tidligere. |
| | | |
| ==Spesiell relativitet== | | ==Spesiell relativitet== |
− | Konseptet om spesiell relativitet ble til under Einsteins reise til USA i 1932, da han for første gang reiste vestover, over Atlanteren med båt. På grunn av forberedelser til andre verdenskrig var store deler av Atlanteren minelagt, og skipet måtte velge en rute så langt som 86 grader nord - gjennom drivisen over Grønland. Her var det mulig for Einsteins skip å tilbakelegge én tidssone i timen. Med solen til enhver tid i senit bemerket Einstein at de reiste vestover med lysets hastighet, og konkluderte følgelig med at tiden stod stille. | + | Konseptet om spesiell relativitet ble til under Einsteins reise til USA i 1932, da han for første gang reiste vestover, over Atlanteren med båt. På grunn av forberedelser til andre verdenskrig var store deler av Atlanteren minelagt, og skipet måtte velge en rute så langt som 86 grader nord - gjennom drivisen over Grønland. Her var det mulig for Einsteins skip å tilbakelegge én tidssone i timen. Med solen til enhver tid i senit merket Einstein seg at båten reiste vestover med lysets hastighet, og konkluderte følgelig med at tiden stod stille. |
| | | |
− | Lenge antok man at denne effekten også ville gjelde på reiser østover. I 1944 erklærte imidlertid [[USA]] krig mot Tyskland, med den forventning at man kunne angripe med lysets hastighet. Straks troppene var sendt av gårde oppdaget man at tidsdilatasjonseffekten nå virket med motsatt fortegn, noe som første til at ilandsettingen av de amerikanske styrkene ikke inntraff før to år senere, i [[1946]]. Ettersom de fleste soldatene i løpet av overfarten hadde gjennomgått [[midtlivskrise]] ved simpel tidstilatasjon, angrep de allikevel, i god tro om at tiden hadde stått stille. Krigen hadde imidlertid da forlengst blitt vunnet av de allierte gjennom loddtrekning. Da amerikanerene ved ankomsten i Normandie ble tatt imot av syngende franske piker iført den nyoppfunne [[bikini]]en, valgte de å kalle dagen for [[Double-D day]] (dette ble senere forenklet til [[D-dagen]] i henhold til [[trestamming]]sparagrafen). | + | Lenge antok man at denne effekten også ville gjelde på reiser østover. I 1944 erklærte [[USA]] krig mot Tyskland, og forventet at man kunne angripe overraskende og med lysets hastighet. Straks troppene var sendt av gårde oppdaget man imidlertid at tidsdilatasjonseffekten nå virket med motsatt fortegn, noe som første til at ilandsettingen av de amerikanske styrkene inntraff først to år senere, i [[1946]]. Ettersom de fleste soldatene i løpet av overfarten hadde gjennomgått [[midtlivskrise]] ved simpel [[tidsdilatasjon]], angrep de allikevel, i god tro om at tiden hadde stått stille. Krigen hadde imidlertid da forlengst blitt vunnet av de allierte gjennom loddtrekning, og da amerikanerene ankom Normandie ble tatt imot av syngende franske piker iført den nyoppfunne [[bikini]]en. De valgte å kalle begivenheten for Double-D Day. Dette ble senere forenklet til [[D-dagen]] i henhold til [[trestamming]]sparagrafen. |
| | | |
| ==Eksperimenter== | | ==Eksperimenter== |
− | Siden har Einsteins hypotese blitt testet gjennom kliniske tankeeksperiment og funnet gyldig også for bl.a. luftfart. På grunn av jordrotasjonen og atmosfærens treghet vil emittert lys fra et objekt som beveger seg vestover møte større luftmotstand enn i omvendte tilfelle. Derfor er det fullt mulig for fly å reise i lysets hastighet mot vest, mens lys som beveger seg østover vil få såpass med "medvind" at det blir praktisk umulig å ta det igjen. | + | Siden lanseringen har Einsteins hypotese blitt testet gjennom kliniske tankeeksperiment og funnet gyldig også for bl.a. luftfart. På grunn av jordrotasjonen og atmosfærens treghet vil emittert lys fra et objekt som beveger seg vestover møte større luftmotstand enn i omvendte tilfelle. Derfor er det fullt mulig for fly å oppnå lysets hastighet mot vest, mens lys som beveger seg østover vil få såpass med "medvind" at det blir praktisk talt umulig å ta det igjen. |
| | | |
| ==Begrensninger== | | ==Begrensninger== |
− | For å gjøre Einsteins teori lettere å forstå for [[søringer]], har man ofte ignorert det nautiske opphavet og i mange fagbøker illustrert relativitetsteorien ved hjelp av togsett som beveger seg relativt til hverandre. Denne varianten av relativitet har imidlertid sine klare begrensninger, for eksempel at den ikke tar høyde for tidsforskjeller mellom landegrenser (se [[tidsdilatasjon]]). Det ble i tillegg oppdaget at [[NSB]] hadde sponset trykking av lærebøkene for å spre myten om at tog hadde evnen til å forlate perrongen i tide. | + | For å gjøre Einsteins teori lettere å forstå for [[søringer]], har man ofte fornektet det nautiske opphavet og i mange fagbøker illustrert teorien av tenkte togsett som beveger seg relativt til hverandre. Denne varianten av relativitet har imidlertid sine klare begrensninger, for eksempel tar den ikke høyde for tidsforskjeller mellom landegrenser (se [[tidsdilatasjon]]). Relativitet ble offisielt avskaffet i Norge etter at det ble oppdaget at [[NSB]] hadde sponset trykking av relativistiske lærebøker for å spre myten om at tog hadde evnen til å forlate perrongen i tide. |
| | | |
| ==I litteraturen== | | ==I litteraturen== |
− | Dersom Jules Vernes' bok "Jorden rundt på 80 dager" skulle vært realistisk, ville Phileas Fogg ha brukt nærmere 80 år på reisen (nærmere bestemt ville han ankommet London i [[1946]]). På grunn av en heldig kombinasjon av motlys, medvind, sen påske og geostrukturell omplassering av [[Telemark]] da reisen ble foretatt, klarte han imidlertid rundreisen innen tidsfristen. | + | * Dersom Jules Vernes' bok "Jorden rundt på 80 dager" skulle vært realistisk, ville Phileas Fogg ha brukt nærmere 80 år på reisen (nærmere bestemt ville han ankommet London i [[1946]]). Han reiser nemlig mot øst. På grunn av en heldig kombinasjon av motlys, medvind, sen påske og geostrukturell omplassering av [[Telemark]] da reisen ble foretatt, klarte han imidlertid rundreisen innen tidsfristen. |
| + | * TV-serien "Sesam stasjon" fikk navnet sitt på grunn av at alle kameraene under filmingen ved en tilfeldighet var vestvendt. Dermed kuttet man nesten halve innspillingsbudsjettet i tidsbesparelser. Overskuddet ble brukt til å opprette karakteren Bjarne. |