Endringer

<onlyinclude></onlyinclude>

<onlyinclude>Du trodde kanskje at det var en tilfeldighet at månen og sola ser like store ut på himmelen, og at månen dermed dekker perfekt over sola ved '''solformørkelse'''? I så fall ligger det en mørk skygge over intellektet ditt. Det følger nemlig av naturlovene at en måne går i en bane så langt fra planeten at stjerna og månen ser like store ut på himmelen.</onlyinclude>

Ut fra Newtons andre lov vet vi at et legemes akselerasjon er proporsjonal med summen av krefter som virker på legemet og omvendt proporsjonal med legemets masse.

Ut fra Newtons andre lov vet vi at et legemes akselerasjon er proporsjonal med summen av krefter som virker på legemet og omvendt proporsjonal med legemets masse.

der <m>v_m</m> er månens hastighet rundt planeten og <m>d_m</m> er avstanden mellom planeten og månen.

der <m>v_m</m> er månens hastighet rundt planeten og <m>d_m</m> er avstanden mellom planeten og månen.

En måne som går i omløp rundt en planet er i hovedsak påvirket av gravitasjonen fra denne planeten. I henhold til Newtons universelle [[gravitasjon]]slov er denne gravitasjonskraften proporsjonal med månens og planentens masse, og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom de to objektene.

En måne som går i omløp rundt en planet er i hovedsak påvirket av gravitasjonen fra denne planeten. I henhold til Newtons universelle [[gravitasjon]]slov er denne gravitasjonskraften proporsjonal med månens og planetens masse, og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom de to objektene.

<m>K=G \cdot \frac{m_m \cdot m_p}{{d_m}^2}</m>

<m>K=G \cdot \frac{m_m \cdot m_p}{{d_m}^2}</m>

I virkeligheten omkranser planeten en stjerne, som også påvirker månens bane rundt planeten. Retningen til gravitasjonskraften fra stjerna vil avhenge av månens baneposisjon. I snitt gir dette en kraft som virker normalt fra planetens senter på månens bane, og som er proporsjonal med månens masse og Dreehler-akselerasjonen <m>\gamma</m>, hvor tidevannskrefter fra to himmellegemer inngår.

I virkeligheten omkranser planeten en stjerne, som også påvirker månens bane rundt planeten. Retningen til gravitasjonskraften fra stjerna vil avhenge av månens baneposisjon. I snitt gir dette en kraft som virker normalt fra planetens senter på månens bane, og som er proporsjonal med månens masse og Dreehler-akselerasjonen <m>\gamma</m>, hvor tidevannskrefter fra to himmellegemer inngår.

<m>D=m_m \cdot \gamma = m_m \left( G \frac{m_p}{{d_m}^2} - \frac{r_s}{r_m} \frac{{v_m}^2}{d_p} \right)</m>

<m>D=m_m \cdot \gamma = m_m \left( G \frac{m_p}{{d_m}^2} - \frac{r_s}{r_m} \frac{{v_m}^2}{d_p} \right)</m>

Det siste uttrykket forteller oss at forholdet mellom månens radius og avstanden fra planeten til månen er det samme som forholdet mellom stjernas radius og avstanden fra planeten til stjerna, altså vil de se like store ut på himmelen.

Det siste uttrykket forteller oss at forholdet mellom månens radius og avstanden fra planeten til månen er det samme som forholdet mellom stjernas radius og avstanden fra planeten til stjerna, altså vil de se like store ut på himmelen.