Linje 1: |
Linje 1: |
− | :''Må ikke forveksles med fredagsbortfall grunnet [[ukeforskyvning]].''
| + | #REDIRECT [[Inneklemt dag]] |
− | | |
− | <onlyinclude>Du trodde kanskje at '''inneklemt fredag''' var en vanlig arbeidsdag? Da har du blitt lurt av sjefen. '''Inneklemt fredag''' er nemlig helgenerklært.</onlyinclude>
| |
− | | |
− | == Bakgrunn ==
| |
− | | |
− | Siden du sikkert ikke har lest deg opp på terminologien, må en oppklaring til: en [[helgenerklæring]] er en erklæring om at en dag tilhører helgen.
| |
− | | |
− | En ofte glemt klausul sier at en arbeidsdag eller gruppe av arbeidsdager med varighet ''b'' som er inneklemt mellom to helgenerklærte perioder med varighet ''a'' og ''c'', selv skal helgenerklæres dersom følgende betingelse er oppfylt:
| |
− | | |
− | <m>
| |
− | \Phi=\frac{2\sqrt{3}}{3} \cdot \frac{a+c}{b+c} > 1
| |
− | </m>.
| |
− | | |
− | Det gis altså en matematisk formel for å avgjøre om man kan ta fri i en periode mellom to helgeperioder. Hvis den utregnede verdien overstiger 1,0 skal den mellomliggende perioden helgenerklæres, og man kan ta fri fra jobben.
| |
− | | |
− | == Inneklemt fredag ==
| |
− | | |
− | Inneklemt fredag gir verdiene 1, 1 og 2 for henholdsvis ''a'', ''b'' og ''c'', fordi man i utgangspunktet har én fridag før fredagen (torsdag), man søker å ta fri én dag (fredag), og man har to fridager etterpå (lørdag og søndag).
| |
− | Formelen gir <m>\Phi=\frac{2\sqrt{3}}{3} \cdot \frac{1+2}{1+2}=1,15\cdot 1,0=1,15</m>, altså skal inneklemt fredag helgenerklæres.
| |
− | | |
− | == Inneklemt mandag ==
| |
− | | |
− | Tilsvarende gir inneklemt mandag ''a,b,c'' = 2,1,1 og ''ϕ'' = 1,75, og skal helgenerklæres.
| |
− | | |
− | == Fri på onsdag ==
| |
− | | |
− | I uker der onsdag er helgenerklært, har vi to muligheter. Først må vi kontrollere om mandag-tirsdag kan helgenerklæres, og deretter torsdag-fredag.
| |
− | | |
− | Mandag-tirsdag gir ''a,b,c'' = 2,2,1 og ''ϕ'' = 1,15, og skal helgenerklæres.
| |
− | | |
− | Torsdag-fredag gir ''a,b,c'' = 1,2,2 og ''ϕ'' = 0,87, og skal ikke helgenerklæres.
| |
− | | |
− | == Langhelg ==
| |
− | Helgenerklært mandag gir ''a,b,c'' = 3,4,2 og ''ϕ'' = 0,96, og resten av uken skal ikke helgenerklæres.
| |
− | | |
− | Helgenerklært fredag gir ''a,b,c'' = 2,4,3 og ''ϕ'' = 0,82, og resten av uken skal ikke helgenerklæres.
| |
− | | |
− | == Uke etter inneklemt fredag ==
| |
− | I henhold til klausulen blir inneklemt fredag helgenerklært, og dagen regnes derfor som en del av en utvidet helg.
| |
− | | |
− | Uken etter inneklemt fredag gir ''a,b,c'' = 4,5,2 og ''ϕ'' = 0,99, og skal ikke helgenerklæres.
| |
− | | |
− | == Pinse ==
| |
− | Uken etter pinse er å regne som en uke med helgenerklært mandag. Men uken før pinse er mer interessant. Denne uken er en full uke, men er inneklemt mellom en utvidet helg med inneklemt fredag og en langhelg.
| |
− | Uken før pinse gir ''a,b,c'' = 4,5,3 og ''ϕ'' = 1,01, og følgelig må inneklemt uke helgenerklæres. Vi får altså en sammenhengende 12 dagers helg.
| |
− | | |
− | Før Kristi himmelfartsdag får vi da en ny periode som står utsatt til for helgenerklæring. Denne uken gir ''a,b,c'' = 2,3,12 og ''ϕ'' = 1,08, og skal helgenerklæres. Altså får vi en 17 dager lang helg. Da står uken før dette igjen i fare, og vi får ''a,b,c'' = 2,5,17 og ''ϕ'' = 0,997, slik at helgenerklæringsprosessen stopper.
| |
− | | |
− | Hvis vi i stedet ser i den andre retningen, på uken etter pinse, får vi ''a,b,c'' = 12,4,2 og ''ϕ'' = 2,69, så uken etter pinse må helgenerklæres. Vi får da en ny uke med ''a,b,c'' = 18,5,2 og ''ϕ'' = 3,30, så også denne uken må helgenerklæres. Denne prosessen lar seg ikke stoppe, og alle påfølgende uker må helgenerklæres.
| |
− | | |
− | Jeg gleder meg til Kristi himmelfartsdag.
| |
− | | |
− | == Hjemmekontor ==
| |
− | Inneklemte dager som helgenerklæres tilhører som nevnt helgen, og man slipper å dra på jobb. Men dagene er ikke fridager i vanlig forstand, men dager der du kan jobbe hjemmefra. Hjemmekontor er aldri like effektivt som en vanlig arbeidsdag, og for å kompensere for dette regnes ikke en dag med hjemmekontor som en full arbeidsdag.
| |
− | | |
− | Hjemmekontor-klausulen sier at for perioder som helgenerklæres etter [[regler|regelen]] overfor, altså der ''ϕ'' er større enn 1, teller hver hjemmedag bare som en viss prosentandel av en full dag, etter følgende regel:
| |
− | <m>\gamma=\frac{1}{\Phi}</m>, der ''γ'' er antall fulltidsdagsekvivalenter. Et utvalg verdier er vist i tabellen under.
| |
− | | |
− | {| class="wikitable"
| |
− | |-
| |
− | !ϕ !! γ
| |
− | |-
| |
− | |1,00 || 100 %
| |
− | |-
| |
− | |1,01 || 99 %
| |
− | |-
| |
− | |1,10 || 91 %
| |
− | |-
| |
− | |1,20 || 83 %
| |
− | |-
| |
− | |1,50 || 67 %
| |
− | |-
| |
− | |2,00 || 50 %
| |
− | |-
| |
− | |3,00 || 33 %
| |
− | |-
| |
− | |5,00 || 20 %
| |
− | |-
| |
− | |10,0 || 10 %
| |
− | |}
| |
− | | |
− | Utestående andel må tas igjen med hjemmekontor i helgene, med tilsvarende fulltidsdagsekvivalenter. Dette gjør at helgenerklæring ikke alltid slår heldig ut. I uken før pinse i eksempelet over er ''ϕ'' = 1,01, så hjemmekontorreduksjonen kan neglisjeres. Uken før Kristi himmelfartsdag har ϕ = 1,08, slik at de tre dagene man ikke er på jobb må kompenseres med ytterligere 3·(1,08-1) = 0,24 dager hjemmekontor. Uken etter pinse har ''ϕ'' = 2,69, så de fire dagene må kompenseres med ytterligere 4·(2,69-1) = 6,78 dager hjemmekontor. Det lønner seg derfor for den ansatte å avstå fra dette tilbudet om helgenerklæring. Generelt faller helgenerklæring ugunstig ut dersom ''ϕ'' > 2.
| |