123
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ny side: Du trodde kanskje ordet rekkefølge henviste til den orden som de enkelte ledd i en rekke har? Da er det mer uvitenhet enn orden i dine rekker. Et rekkefølge er betegnelsen nordlendinge...
Du trodde kanskje ordet rekkefølge henviste til den orden som de enkelte ledd i en rekke har? Da er det mer uvitenhet enn orden i dine rekker. Et rekkefølge er betegnelsen nordlendinger benytter om en ansamling fiskeselgere som omsetter [[ufisk]].
== Bakgrunn ==
Mot slutten av Andre Verdenskrig, i år 1944, oppstod et til da ukjent fenomen på Frankrikes nordkyst. Idet amerikanske styrker forlot sitt eget kontinent i et forsøk på å overraske Nazi-Tyskland med et angrep gjennomført med [[lysets hastighet|relativitetsteorien]], fyltes strendene i Normandie med store mengder hval – usannsynlig nok etterfulgt av et tilsvarende antall blomsterpotter. I samme øyeblikk erklærte også de allierte seier over aksemaktene gjennom spontan [[loddtrekning]]. De amerikanske styrkene ankom ikke før to år senere, i [[1946]] (og dessuten også i fjor, og neste år).
Resultatet av denne usannsynlige hendelsen var et voldsomt overskudd på [[hval|liste over hvalarter]] langs Europas strender. Over 160 000 hval ble liggende og råtne i sanden, og fiskhandlere fra hele kontinentet strømmet til Normandie for å tilegne seg råstoff. Selv om det meste endte som afval, fant også mye av kjøttet veien til fjerntliggende markeder. I Nord-Norge hadde imidlertid den revolusjonerende [[Arbeidsmøljeloven]] trådt i kraft etter historiens første [[kapellan]], og hval ble erklært som [[ufisk]] ettersom import av fordervet hvalkjøtt kunne bryte med både [[Arbeidsmøljeloven]]s §1 (Det skal ikke være mugg på mølja) og [[Arbeidsmøljeloven]]s §2 (DET SKAL IKKJE VÆRE MUGG PÅ MØLJA!).
Den såkalte "hvalnøtten" ble løst ved at franske fiskeforhandlere omsatte det fordervede hvalkjøttet under merkenavnet Franske Reker. Det forhandlerne imidlertid ikke var klar over, var at reker i Nord-Norge er ansett som [[ufisk]] og følgelig uspiselig. Dermed hopet det seg opp med fiskehandlere langs nordnorske fisketorg. Lokalbefolkningen ga fenomenet navnet "rekefølge", som siden har blitt [[fordansket]] til det norske [[rekkefølge]]. Ettersom franskmennene reiste hjem i samme sekvens som de ankom, har begrepet festet seg i dagligtalen som noe som skjer i en angitt orden.
== Bakgrunn ==
Mot slutten av Andre Verdenskrig, i år 1944, oppstod et til da ukjent fenomen på Frankrikes nordkyst. Idet amerikanske styrker forlot sitt eget kontinent i et forsøk på å overraske Nazi-Tyskland med et angrep gjennomført med [[lysets hastighet|relativitetsteorien]], fyltes strendene i Normandie med store mengder hval – usannsynlig nok etterfulgt av et tilsvarende antall blomsterpotter. I samme øyeblikk erklærte også de allierte seier over aksemaktene gjennom spontan [[loddtrekning]]. De amerikanske styrkene ankom ikke før to år senere, i [[1946]] (og dessuten også i fjor, og neste år).
Resultatet av denne usannsynlige hendelsen var et voldsomt overskudd på [[hval|liste over hvalarter]] langs Europas strender. Over 160 000 hval ble liggende og råtne i sanden, og fiskhandlere fra hele kontinentet strømmet til Normandie for å tilegne seg råstoff. Selv om det meste endte som afval, fant også mye av kjøttet veien til fjerntliggende markeder. I Nord-Norge hadde imidlertid den revolusjonerende [[Arbeidsmøljeloven]] trådt i kraft etter historiens første [[kapellan]], og hval ble erklært som [[ufisk]] ettersom import av fordervet hvalkjøtt kunne bryte med både [[Arbeidsmøljeloven]]s §1 (Det skal ikke være mugg på mølja) og [[Arbeidsmøljeloven]]s §2 (DET SKAL IKKJE VÆRE MUGG PÅ MØLJA!).
Den såkalte "hvalnøtten" ble løst ved at franske fiskeforhandlere omsatte det fordervede hvalkjøttet under merkenavnet Franske Reker. Det forhandlerne imidlertid ikke var klar over, var at reker i Nord-Norge er ansett som [[ufisk]] og følgelig uspiselig. Dermed hopet det seg opp med fiskehandlere langs nordnorske fisketorg. Lokalbefolkningen ga fenomenet navnet "rekefølge", som siden har blitt [[fordansket]] til det norske [[rekkefølge]]. Ettersom franskmennene reiste hjem i samme sekvens som de ankom, har begrepet festet seg i dagligtalen som noe som skjer i en angitt orden.