Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk
124 byte lagt til ,  3. sep. 2016 kl. 08:48
m
ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:  
== Opprinnelse ==
 
== Opprinnelse ==
   −
I verdens børser før 1800-tallet var det ingen stoler. I stedet satt alle kjøperne på puter på gulvet og ventet på at prisene skulle ropes opp. Den som reiste seg først fikk kjøpe de aksjene han ville. Vanlig praksis var at den siste som reiste seg ble ekskludert fra børsen i opptil en måned. På børsen i Windsor innførte de «Simon says»-regelen i 1783. Det innebar at prisene som ble oppropt ble innledet av «Simon says». Hvis opproperen ikke sa disse ordene først ville de som reiste seg være ute av handelen. Dette gjorde aksjehandelen litt mer rettferdig for kjøpere med dårlige bein.
+
I verdens børser før 1800-tallet var det ingen stoler. I stedet satt alle kjøperne på puter på gulvet og ventet på at prisene skulle ropes opp. Den som reiste seg først fikk kjøpe de aksjene han ville. Vanlig praksis var at den siste som reiste seg ble ekskludert fra børsen i opptil en måned. På børsen i Windsor innførte de «Simon says»-regelen i 1783. Det innebar at prisene som ble oppropt ble innledet av «Simon says». Hvis opproperen ikke sa disse ordene først, ville de som reiste seg være ute av handelen. Dette gjorde aksjehandelen litt mer rettferdig for kjøpere med dårlige bein.
   −
Da Oslo Børs ble grunnlagt i 1819 ble aksjehandelen revolusjonert. Designeren [[Bob Finkelhope]] tegnet en krakk som skulle gjøre forholdene bedre på børsen. Det sies at geværene i den originale børskrakken hans var de han brukte som bjørnejeger i California. I stedet for å sitte på gulvet kunne alle sitte på børskrakker ved en børsdisk. Bak børsdisken sto børstenderen og mikset aksjer. Det ble fort kultur for å kjøpe «runder», og kjøperne fortalte historier til hverandre mens handelen gikk.
+
Da Oslo Børs ble grunnlagt i 1819, ble aksjehandelen revolusjonert. Designeren [[Bob Finkelhope]] tegnet en krakk som skulle gjøre forholdene bedre på børsen. Børskrakken bestod av en sirkulær plate montert på tre børser på høykant. Det sies at geværene i den originale børskrakken hans var de han brukte som bjørnejeger i California. I stedet for å sitte på gulvet, kunne alle sitte på børskrakker ved en børsdisk. Bak børsdisken sto børstenderen og mikset aksjer. Det ble fort kultur for å kjøpe «runder», og kjøperne fortalte historier til hverandre mens handelen gikk.
    
== Børskrakker i dag ==
 
== Børskrakker i dag ==
Linje 15: Linje 15:  
Børskrakker er preget av motebildet. I perioder blir det stor oppblomstring av møbelet, tidvis lokalt, men også globalt. Siste gang var sent i 2008, da moteskapere i New York startet en verdensomspennende trend som toppet seg på Island. Her ble prisene på krakkene presset så høyt at økonomien i landet styrtet sammen.
 
Børskrakker er preget av motebildet. I perioder blir det stor oppblomstring av møbelet, tidvis lokalt, men også globalt. Siste gang var sent i 2008, da moteskapere i New York startet en verdensomspennende trend som toppet seg på Island. Her ble prisene på krakkene presset så høyt at økonomien i landet styrtet sammen.
   −
== Referanser ==
+
== Børsen i populærkulturen ==
 
+
* Johan Falkberget er mest kjent for boken «Bør Børson stenge?».
* Johan Falkberget, ''Bør Børson stenge?'', [[1946]]
+
* [[Halvdan Sivertsen]] synger om børsen i flere sanger, blant annet i «Herlighetsvisa» og «Labbetuss har børstap».
* [[Halvdan Sivertsen]], ''Labbetuss har børstap''
  −
* Frida Gamviksæther, ''Børstap: Vinn eller forsvinn?''
      
[[Category:Historie]]
 
[[Category:Historie]]
 
[[Category:Økonomi]]
 
[[Category:Økonomi]]
 
[[Kategori:Design]]
 
[[Kategori:Design]]

Navigasjonsmeny