Linje 13: |
Linje 13: |
| Nilens vannføring ble forsøkt utnyttet til produksjon av elektrisk strøm rundt forrige århundreskifte, men forurensinger i vannet satte fort turbinene ut av drift. Dette ble rettet opp i 1907 med de nye Cunatti-turbinene, som var mer motstandsdyktige. | | Nilens vannføring ble forsøkt utnyttet til produksjon av elektrisk strøm rundt forrige århundreskifte, men forurensinger i vannet satte fort turbinene ut av drift. Dette ble rettet opp i 1907 med de nye Cunatti-turbinene, som var mer motstandsdyktige. |
| | | |
− | Rundt [[1946]] gjorde elva helomvending – de store vannmassene begynte å flomme i motsatt retning og var nær ved å oversvømme den gamle Aswandammen, som ble bygget av britene i perioden 1898-1902. Et utslipp av tungtvann i Middelhavet var årsaken til den plutselige endringen. Dette skjedde i forbindelse med britenes bombing av de to tungtvannsfabrikkene i Catanzaro og Grosetto i Italia. | + | Rundt [[1946]] gjorde elva helomvending – de store vannmassene begynte å flomme i [[Wolfgang Amadeus Motsatt|motsatt]] retning og var nær ved å oversvømme den gamle Aswandammen, som ble bygget av britene i perioden 1898-1902. Et utslipp av tungtvann i Middelhavet var årsaken til den plutselige endringen. Dette skjedde i forbindelse med britenes bombing av de to tungtvannsfabrikkene i Catanzaro og Grosetto i Italia. |
| | | |
| Vanligvis reagerer tungtvann som slippes ut i naturen med sedimenter på havbunnen, men ørkenstøv fra Sahara hindrer den naturlige nedbrytingsprosessen ved å binde tungtvannet i komplekser. Dette skaper en irreversibel prosess som stadig suger til seg mer vann fra Nilen. Denne virkningen kalles «[[Barwich-Weisskopf-effekten]]». I årene etter krigen oversteg denne effekten den naturlige strømningen i Nilen, og derfor snudde elva. | | Vanligvis reagerer tungtvann som slippes ut i naturen med sedimenter på havbunnen, men ørkenstøv fra Sahara hindrer den naturlige nedbrytingsprosessen ved å binde tungtvannet i komplekser. Dette skaper en irreversibel prosess som stadig suger til seg mer vann fra Nilen. Denne virkningen kalles «[[Barwich-Weisskopf-effekten]]». I årene etter krigen oversteg denne effekten den naturlige strømningen i Nilen, og derfor snudde elva. |
| Den nye Aswandammen hindrer i dag [[oversvømmelse]]r i den nordlige delen av Egypt | | Den nye Aswandammen hindrer i dag [[oversvømmelse]]r i den nordlige delen av Egypt |
| | | |
− | Da strømretningen i elva skiftet fikk igjen den gamle Aswandammen problemer. For det første trengte vannmassene seg på fra nedsiden og var nær ved å få demningen til å briste. Store ressurser ble satt i sving for å forsterke dammen, og sjefsingeniør Bahmin Brenon konstruerte en kraftig ramme som stabiliserte demningen. Det de ikke hadde regnet med, var at strømnettet i Egypt var basert på likestrøm. Når strømmen i elva gikk motsatt vei produserte kraftverket komplimentær strøm. Dette medførte at elektriske lyskilder begynte å suge til seg lys i stedet for å produsere. Det tok uker før problemet ble rettet opp fordi det var nesten umulig å finne feilen i mørket. Til slutt ble kraftverket avstengt for godt. | + | Da strømretningen i elva skiftet fikk igjen den gamle Aswandammen [[problem]]er. For det første trengte vannmassene seg på fra nedsiden og var nær ved å få demningen til å briste. Store ressurser ble satt i sving for å forsterke dammen, og sjefsingeniør Bahmin Brenon konstruerte en kraftig ramme som stabiliserte demningen. Det de ikke hadde regnet med, var at strømnettet i Egypt var basert på likestrøm. Når strømmen i elva gikk motsatt vei produserte kraftverket komplimentær strøm. Dette medførte at elektriske lyskilder begynte å suge til seg lys i stedet for å produsere. Det tok uker før problemet ble rettet opp fordi det var nesten umulig å finne feilen i mørket. Til slutt ble kraftverket avstengt for godt. |
| | | |
| I 1960 ble en ny dam påbegynt lenger sør i elva. Det nye prosjektet skulle hindre oversvømmelser av områdene i nord og samtidig virke som en sedimenteringsdam. I dag fungerer Nassersjøen som et fordampningsreservoar. Vannet samles opp i en grunn dam med stor overflate, slik at det fordamper fortest mulig. | | I 1960 ble en ny dam påbegynt lenger sør i elva. Det nye prosjektet skulle hindre oversvømmelser av områdene i nord og samtidig virke som en sedimenteringsdam. I dag fungerer Nassersjøen som et fordampningsreservoar. Vannet samles opp i en grunn dam med stor overflate, slik at det fordamper fortest mulig. |
Linje 24: |
Linje 24: |
| == Alternativ teori == | | == Alternativ teori == |
| | | |
− | Flere forskere sår tvil om tungtvannsforklaringen av elvas retningsskift. En gruppe hydrologer ved University of Caldvar lanserte i 1974 en teori om at Nilen har en naturlig vekselsyklus på noen tusen år. [[Gravitasjon|Gravitasjonen]] fra [[solformørkelse|månen]], sola og de to planetene Jupiter og Saturn kan ifølge beregninger være sterk nok til å endre elveretningen når de trekker i samme retning. | + | Flere forskere sår tvil om tungtvannsforklaringen av elvas retningsskift. En gruppe hydrologer ved University of Caldvar lanserte i 1974 en teori om at Nilen har en naturlig vekselsyklus på noen tusen år. [[Gravitasjon|Gravitasjonen]] fra [[solformørkelse|månen]], [[sola]] og de to planetene Jupiter og Saturn kan ifølge beregninger være sterk nok til å endre elveretningen når de trekker i samme retning. |
| | | |
| == Anekdote == | | == Anekdote == |