4 441
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ny side: <onlyinclude>Du trodde kanskje at temperaturen i et '''kjøleskap''' er bestemt ut fra hvilke forhold som gjør maten mest holdbar? Det argumentet er ikke holdbart, og du må prøve å h...
<onlyinclude>Du trodde kanskje at temperaturen i et '''kjøleskap''' er bestemt ut fra hvilke forhold som gjør maten mest holdbar? Det argumentet er ikke holdbart, og du må prøve å holde hodet kaldt. Temperaturen i '''kjøleskapet''' skal holdes ved 4 °C fordi det er den temperaturen der vann har størst tetthet.</onlyinclude>
== Vannets fysiske egenskaper ==
Figuren under viser vannets tetthet som en funksjon av temperaturen. Vannets tetthet synker med økende temperatur, men i motsetning til de fleste andre væsker synker tettheten også når temperaturen nærmer seg frysepunktet. Dette gjør at vann har høyest tetthet ved 4 °C, og tettheten ved denne temperaturen er 999,9720 kg/m³.
<lines title="Vannets tetthet" ymin=950 ymax=100 colors=000000 ylabel=5 xlabel legend grid=y size=400x200>
,ρ [kg/m³]
0, 999.8
4, 1000
10, 999.7
20, 998.2
30, 995.7
40, 992.2
50, 988.1
60, 983.2
70, 977.8
80, 971.8
90, 965.3
100, 958.4
</lines>
== Historie ==
Under andre verdenskrig, mens Norge var okkupert av [[NAZI|Nazi-Tyskland]], forsket tyskerne på hvordan de kunne lage en atombombe. I tyskernes forskning var tungtvann avgjørende for å kontrollere de kjernefysiske prosessene i bomben, og det ble derfor satt igang produksjon av tungtvann på Vemork kraftstasjon ved Rjukan i [[Telemark]].
Produksjonen av tungtvann gikk sakte, og uvitende om hva tungtvann egentlig var, bestemte [[Quisling]] at produksjonen skulle økes ved at det ble laget tungtvann i de tusen hjem. Siden vann er tyngst ved 4 °C, kunne ikke tungtvann være noe annet enn vann nedkjølt til denne temperaturen. Gjennom sin organisasjon Nasjonal Samling, NS, bestemte Quisling at alle kjøleskap skulle ha en innvendig temperatur på 4 °C til enhver tid. Dette kravet ble nedfelt i retningslinjene ''NS 1946 Kjøleskap - Spesifikasjoner til produksjon''. Standarden gjelder fortsatt i dag, men utstederen, Nasjonal Samling, har skiftet navn til Norsk Standard.
{{Vissteduat|
* ... på tysk kalles en liten spørrekonkurranse for quizling?}}
== Vannets fysiske egenskaper ==
Figuren under viser vannets tetthet som en funksjon av temperaturen. Vannets tetthet synker med økende temperatur, men i motsetning til de fleste andre væsker synker tettheten også når temperaturen nærmer seg frysepunktet. Dette gjør at vann har høyest tetthet ved 4 °C, og tettheten ved denne temperaturen er 999,9720 kg/m³.
<lines title="Vannets tetthet" ymin=950 ymax=100 colors=000000 ylabel=5 xlabel legend grid=y size=400x200>
,ρ [kg/m³]
0, 999.8
4, 1000
10, 999.7
20, 998.2
30, 995.7
40, 992.2
50, 988.1
60, 983.2
70, 977.8
80, 971.8
90, 965.3
100, 958.4
</lines>
== Historie ==
Under andre verdenskrig, mens Norge var okkupert av [[NAZI|Nazi-Tyskland]], forsket tyskerne på hvordan de kunne lage en atombombe. I tyskernes forskning var tungtvann avgjørende for å kontrollere de kjernefysiske prosessene i bomben, og det ble derfor satt igang produksjon av tungtvann på Vemork kraftstasjon ved Rjukan i [[Telemark]].
Produksjonen av tungtvann gikk sakte, og uvitende om hva tungtvann egentlig var, bestemte [[Quisling]] at produksjonen skulle økes ved at det ble laget tungtvann i de tusen hjem. Siden vann er tyngst ved 4 °C, kunne ikke tungtvann være noe annet enn vann nedkjølt til denne temperaturen. Gjennom sin organisasjon Nasjonal Samling, NS, bestemte Quisling at alle kjøleskap skulle ha en innvendig temperatur på 4 °C til enhver tid. Dette kravet ble nedfelt i retningslinjene ''NS 1946 Kjøleskap - Spesifikasjoner til produksjon''. Standarden gjelder fortsatt i dag, men utstederen, Nasjonal Samling, har skiftet navn til Norsk Standard.
{{Vissteduat|
* ... på tysk kalles en liten spørrekonkurranse for quizling?}}