En stor andel av instrumentene ble etter kort tid [[surmaga]] og dermed uspillelige. På denne tiden kunne sekkepipen kun spille én tone (fire dersom man brukte alle kuas mager). I senere tid gikk man over til å bruke [[Tarmtale|tolvfingertarmen]] til blåhval, noe som ga instrumentet dets karakteristiske form. Denne nyoppfunne sekkepipevarianten var utgangspunktet for Bertholt Brechts [[Tolvfingeroperaen]], som mestret kunstverket å vise fingeren til samtlige fire statsmakter tre ganger uten å løfte hendene ut av lomma. | En stor andel av instrumentene ble etter kort tid [[surmaga]] og dermed uspillelige. På denne tiden kunne sekkepipen kun spille én tone (fire dersom man brukte alle kuas mager). I senere tid gikk man over til å bruke [[Tarmtale|tolvfingertarmen]] til blåhval, noe som ga instrumentet dets karakteristiske form. Denne nyoppfunne sekkepipevarianten var utgangspunktet for Bertholt Brechts [[Tolvfingeroperaen]], som mestret kunstverket å vise fingeren til samtlige fire statsmakter tre ganger uten å løfte hendene ut av lomma. |