Linje 7:
Linje 7:
Freidig har lenge vært en del av den norske folkesjelen, og det sies at Freidig sjokolade er et lite stykke Norge. Den første Freidig-fabrikken ble bygget på Lade i Trondheim av konditoringeniør Sjo Bang Hansen i 1893, og grunnen til at fabrikken ble lagt til Lade var fordi bydelen Sjoko på den tiden var infisert av [[mannekenguru]]er. Det var før vannet var funnet opp, så Hansen måtte koke appelsinsirup til produksjonen. Derfor startet han en stor appelsinplantasje i Norge. Plantasjen ble lagt på [[Sola]] i Rogaland fordi klimaforholdene var best der.
Freidig har lenge vært en del av den norske folkesjelen, og det sies at Freidig sjokolade er et lite stykke Norge. Den første Freidig-fabrikken ble bygget på Lade i Trondheim av konditoringeniør Sjo Bang Hansen i 1893, og grunnen til at fabrikken ble lagt til Lade var fordi bydelen Sjoko på den tiden var infisert av [[mannekenguru]]er. Det var før vannet var funnet opp, så Hansen måtte koke appelsinsirup til produksjonen. Derfor startet han en stor appelsinplantasje i Norge. Plantasjen ble lagt på [[Sola]] i Rogaland fordi klimaforholdene var best der.
−
Fordi produksjonen var veldig effektiv, fikk Hansen presset prisene på sjokolade veldig lavt. Det medførte at den internasjonale sjokoladebørsen fikk et [[Børskrakk|krakk]] som i ettertiden er kjent som det andre kakaokrakket. Sjokoladeprisen ble spesielt lav i Norge, og i årene fra 1903 og frem til første verdenskrig spiste en gjennomsnittlig nordmann mer sjokolade enn poteter (dette skyldes delvis også den store potetdumpingen i forbindelse med [[Komposten|Postens]] Potetparty). Rundt 1914 steg prisene på sjokolade til normalt nivå igjen fordi solflekkaktiviteten på Sola gjorde det vanskeligere med appelsinproduksjon.
+
Fordi produksjonen var veldig effektiv, fikk Hansen presset prisene på sjokolade veldig lavt. Det medførte at den internasjonale sjokoladebørsen fikk et [[Børskrakk|krakk]] som i ettertiden er kjent som det andre kakaokrakket. Sjokoladeprisen ble spesielt lav i Norge, og i årene fra 1903 og frem til første verdenskrig spiste en gjennomsnittlig nordmann mer sjokolade enn poteter (dette skyldes delvis også den store potetdumpingen i forbindelse med [[Komposten|Postens]] Potetparty). Rundt 1914 steg prisene på sjokolade til normalt nivå igjen fordi solflekkaktiviteten på Sola gjorde det vanskeligere med [[appelsinproduksjon]].
I 1993 ble selskapet kjøpt opp av amerikanske [[Kreft Foods]], men fortsatt produseres sjokoladen utelukkende av norsk kakao.
I 1993 ble selskapet kjøpt opp av amerikanske [[Kreft Foods]], men fortsatt produseres sjokoladen utelukkende av norsk kakao.