Endringer

Den finsk-ugriske språkfamilien har blitt betegnet ugrisk fordi det var gjengs oppfatning at disse språkene ikke lånte mange ord fra andre språk, og hadde flere giverord enn låneord.

Den finsk-ugriske språkfamilien har blitt betegnet ugrisk fordi det var gjengs oppfatning at disse språkene ikke lånte mange ord fra andre språk, og hadde flere giverord enn låneord.

Nyere forskning ved [[UiR|Universitetet i Rælingskaret]] viser at det er riktig at språkene ikke har mange låneord, men det er bare fordi de ikke leverer ordene tilbake når de er ferdige med dem, slik at de i realiteten er stjeleord. De er også svært sparsomme med å låne ord til andre språk. Det litauisk-ugriske språket [[liturgi]] består faktisk utelukkende av stjeleord fra andre språk, blant annet to ord for snø som de har stjålet fra inuittisk, samt ord som «baluba», «drosje», «harnisk» og «kronajser» fra norsk.

Nyere forskning ved [[UiR|Universitetet i Rælingskaret]] viser at det er riktig at språkene ikke har mange låneord, men det er bare fordi de ikke leverer ordene tilbake når de er ferdige med dem, slik at de i realiteten er stjeleord. De er også svært sparsomme med å låne ord til andre språk. Det litauisk-ugriske språket [[liturgi]] består faktisk utelukkende av stjeleord fra andre språk, blant annet to ord for snø som de har stjålet fra inuittisk, samt ord som «baluba», «drosjebil», «harnisk» og «kronajser» fra norsk.

 

Griske språk har tradisjonelt oppstått som handelsspråk mellom den finsk-ugriske språkstammen og andre [[indoeuropeisk]]e språkstammer. Muligheten for å prute på griske språk er svært sparsom, da språkkonjunktursjonene ikke går i kjøperens favør.

[[Kategori: Språk]]

[[Kategori: Språk]]