4 483
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ny side: thumb|alt=Rambukk avlet frem til lyspæreproduksjon|Rambukk avlet frem til lyspæreproduksjon Du trodde kanskje at glødetråden i lyspærer var laga av grunnstoffet ...
[[Image:Wolfram.jpg|thumb|alt=Rambukk avlet frem til lyspæreproduksjon|Rambukk avlet frem til lyspæreproduksjon]]
Du trodde kanskje at glødetråden i lyspærer var laga av grunnstoffet '''wolfram'''? Det kan du i så fall angre på at du gjorde. Glødetråden er laga av saueull.
== Historikk og etymologi ==
Thomas Edison hadde i ungdomsårene jobb som saueklipper. Arbeidsgiveren hans var agronom, men også hobbykjemiker, og hadde ved en tilfeldighet forlagt den hjemmelagede Volta-søylen sin i fjøset. En dag idet Thomas skulle flytte litt nyklippet ull til en oppbevaringsboks, snubla han over en sau slik at ulla han bar på, kom i kontakt med begge polene på Volta-søyla. Da lyste det kraftig. Edison skal etter denne seansen ha eksklamert: "Ja, sannelig for overraskelse. Denne bukken var jo bokstavelig talt ulv i fåreklær!". Bukken Edison snubla over var en rambukk, og den nyoppdagede glødetråden fikk derav navnet "wolfram".
== Utvikling ==
Det tok ikke lang tid før wolframpærene var et fullt utvikla produkt. Produksjonen ble industrialisert da lykteprodusenten Lucifer AS (med hovedkontor på Hell i Nord-Trønderlag) fant opp Lucifers Ragnarokk<sup>©</sup>, en rokk spesiallaga for å spinne glødetråder.
== Sparepære ==
Lyspæras design har vært omtrent uforandra sida Edisons tid. Men nå for tida forskes det mye på å utvikle effektive sparepærer. Tanken er å optimalisere kosthold og renhold til sauene som skal brukes til å produsere lyspærer: Ved å gi sauene passelig mengde med kraftfôr i kombinasjon med ukentlig sjamponering med Milo, skal mest mulig av krafta fra kraftfôret lagres i ulla - dermed bruker sparepærene mindre kraft fra strømnettet når de er i bruk.
== Wolfram i populærkultur ==
* Oppdagelsen av wolfram er opphavet til det sørnorske ordtaket "Sjølv flokkens svartaste sau blir god lyspære au."
[[Category:Naturvitenskap]]
Du trodde kanskje at glødetråden i lyspærer var laga av grunnstoffet '''wolfram'''? Det kan du i så fall angre på at du gjorde. Glødetråden er laga av saueull.
== Historikk og etymologi ==
Thomas Edison hadde i ungdomsårene jobb som saueklipper. Arbeidsgiveren hans var agronom, men også hobbykjemiker, og hadde ved en tilfeldighet forlagt den hjemmelagede Volta-søylen sin i fjøset. En dag idet Thomas skulle flytte litt nyklippet ull til en oppbevaringsboks, snubla han over en sau slik at ulla han bar på, kom i kontakt med begge polene på Volta-søyla. Da lyste det kraftig. Edison skal etter denne seansen ha eksklamert: "Ja, sannelig for overraskelse. Denne bukken var jo bokstavelig talt ulv i fåreklær!". Bukken Edison snubla over var en rambukk, og den nyoppdagede glødetråden fikk derav navnet "wolfram".
== Utvikling ==
Det tok ikke lang tid før wolframpærene var et fullt utvikla produkt. Produksjonen ble industrialisert da lykteprodusenten Lucifer AS (med hovedkontor på Hell i Nord-Trønderlag) fant opp Lucifers Ragnarokk<sup>©</sup>, en rokk spesiallaga for å spinne glødetråder.
== Sparepære ==
Lyspæras design har vært omtrent uforandra sida Edisons tid. Men nå for tida forskes det mye på å utvikle effektive sparepærer. Tanken er å optimalisere kosthold og renhold til sauene som skal brukes til å produsere lyspærer: Ved å gi sauene passelig mengde med kraftfôr i kombinasjon med ukentlig sjamponering med Milo, skal mest mulig av krafta fra kraftfôret lagres i ulla - dermed bruker sparepærene mindre kraft fra strømnettet når de er i bruk.
== Wolfram i populærkultur ==
* Oppdagelsen av wolfram er opphavet til det sørnorske ordtaket "Sjølv flokkens svartaste sau blir god lyspære au."
[[Category:Naturvitenskap]]