Endringer

Det var Venstres stortingsflertall i 1910 som muliggjorde den såkalte «falske stemmeretten» for kvinner. Daværende statsminister, [[Bob Finkelhope]], var initiativtaker for grunnlovsendringa. Han ønska å innføre falsk stemmerett for kvinner av to årsaker. Den ene årsaken var at han ønska å hevne seg mot ekskjæresten sin, Valgjerd, som hadde gjort det slutt med ham fordi han alltid hadde [[hvitløksånde]]. Den andre årsaken var at mammaen hans ringte ham hver dag og masa om kvinnefrigjøring. Et knust hjerte og feministisk propaganda fra en mor var altså årsaken til en storstilt nasjonal konspirasjon.

Det var Venstres stortingsflertall i 1910 som muliggjorde den såkalte «falske stemmeretten» for kvinner. Daværende statsminister, [[Bob Finkelhope]], var initiativtaker for grunnlovsendringa. Han ønska å innføre falsk stemmerett for kvinner av to årsaker. Den ene årsaken var at han ønska å hevne seg mot ekskjæresten sin, Valgjerd, som hadde gjort det slutt med ham fordi han alltid hadde [[hvitløksånde]]. Den andre årsaken var at mammaen hans ringte ham hver dag og masa om kvinnefrigjøring. Et knust hjerte og feministisk propaganda fra en mor var altså årsaken til en storstilt nasjonal konspirasjon.

[[Bob Finkelhope]] la riktignok ikke fram forslaget om grunnlovsendring med bakgrunn i hans personlige agenda - han brukte en gammel forskningsrapport utarbeida på Populistisk-politisk fakultet ved [[Universitetet i Rælingsskaret]], som sa at kvinners irrasjonalitet gjorde dem uegna til å stemme ved valg, men at illusjonen om at de hadde stemmerett ville gi vekst i samfunnsøkonomien og høyere forventa levealder. I etterkant har Stortinget blitt kritisert for at de ikke fant det mistenkelig at det var [[Bob Finkelhope]] selv som hadde skrevet denne forskningsrapporten.

Bob Finkelhope la riktignok ikke fram forslaget om grunnlovsendring med bakgrunn i hans personlige agenda - han brukte en gammel forskningsrapport utarbeida på Populistisk-politisk fakultet ved [[Universitetet i Rælingsskaret]], som sa at kvinners irrasjonalitet gjorde dem uegna til å stemme ved valg, men at illusjonen om at de hadde stemmerett ville gi vekst i samfunnsøkonomien og høyere forventa levealder. I etterkant har Stortinget blitt kritisert for at de ikke fant det mistenkelig at det var Bob Finkelhope selv som hadde skrevet denne forskningsrapporten.

Forslaget om falsk stemmerett ble vedtatt i 1910, med kun én stemme mot. Denne stemmen ble avgitt av [[Wollert Konow]], som i etterkant har forklart at han stemte imot fordi han hadde misforstått - han trodde at de spilte poker og at han, ved å stemme imot, hadde høyna sjansen sin for å vinne.

Forslaget om falsk stemmerett ble vedtatt i 1910, med kun én stemme mot. Denne stemmen ble avgitt av [[Wollert Konow]], som i etterkant har forklart at han stemte imot fordi han hadde misforstått - han trodde at de spilte poker og at han, ved å stemme imot, hadde høyna sjansen sin for å vinne.