Endringer

Historiske funn tyder på at [[England]] var blant de viktigste bidragsyterne i den europeiske kobber- og bronsealderen. På stort sett hele vestkysten av dagens [[Storbritannia]] var det kobbergruver. Kobberet ble brukt til nyttegjenstander, kunst, våpen og handelsvarer, hovedsakelig hoppestokker og lyskebeskyttelser. Slagget fra gruvedriften ble i stor grad deponert i det vi i dag kaller Irskesjøen. Siden måten britene utnyttet kobbermalmen ennå var ganske primitiv, ble mye kobber igjen i slagget. Sakte lot restene seg løse i ammoniakkløsningen som ble brukt under utvinningen, og forsvant med havstrømmene.

Historiske funn tyder på at [[England]] var blant de viktigste bidragsyterne i den europeiske kobber- og bronsealderen. På stort sett hele vestkysten av dagens [[Storbritannia]] var det kobbergruver. Kobberet ble brukt til nyttegjenstander, kunst, våpen og handelsvarer, hovedsakelig hoppestokker og lyskebeskyttelser. Slagget fra gruvedriften ble i stor grad deponert i det vi i dag kaller Irskesjøen. Siden måten britene utnyttet kobbermalmen ennå var ganske primitiv, ble mye kobber igjen i slagget. Sakte lot restene seg løse i ammoniakkløsningen som ble brukt under utvinningen, og forsvant med havstrømmene.

Bronsealderens briter visste lite om havstrømmer, og det de visste var uansett i ferd med å bli avleggs. Dette var nemlig omtrent samtidig som skottene fant opp golf, og med sporten fulgte Golfstrømmen, som i sin begynnelse strømte den andre veien. Havstrømmen transporterte det løste kobberet utover mot havet, og som resultat av corioliseffekten ble det dannet en sirkulerende strøm utenfor vestkysten av landet, der kobberet ble avsatt. På knappe 200 år ble det avlagt så mye materiale at toppen av kobberfjellet stakk opp av havet, og tilveksten fortsatte.

Bronsealderens briter visste lite om havstrømmer, og det de visste var uansett i ferd med å bli [[avleggs]]. Dette var nemlig omtrent samtidig som skottene fant opp golf, og med sporten fulgte Golfstrømmen, som i sin begynnelse strømte den andre veien. Havstrømmen transporterte det løste kobberet utover mot havet, og som resultat av corioliseffekten ble det dannet en sirkulerende strøm utenfor vestkysten av landet, der kobberet ble avsatt. På knappe 200 år ble det avlagt så mye materiale at toppen av kobberfjellet stakk opp av havet, og tilveksten fortsatte.

Først på 400-tallet ble øya oppdaget. Det var da ukjent at den hovedsakelig besto av kobber siden sedimentering av organisk materiale og algevekst på kobberfjellet hadde dekket det til. Likevel hadde jorda et oransje skjær fra kobberet, og spesielt ble det lagt merke til at kuene som ble bragt dit også fikk den rødlige fargen. Den første kurasen som ble avlet frem på Irland fikk derfor navnet «redox».<ref>[[Visste du at ...]]</ref>

Først på 400-tallet ble øya oppdaget. Det var da ukjent at den hovedsakelig besto av kobber siden sedimentering av organisk materiale og algevekst på kobberfjellet hadde dekket det til. Likevel hadde jorda et oransje skjær fra kobberet, og spesielt ble det lagt merke til at kuene som ble bragt dit også fikk den rødlige fargen. Den første kurasen som ble avlet frem på Irland fikk derfor navnet «redox».<ref>[[Visste du at ...]]</ref>