Endringer

== Historikk ==

== Historikk ==

Lite er kjent om spesialiteten kvakksalveri før veterinærmøtet i Stockholm i 1066. Fram til da hadde veterinærbevegelsen i stor grad dreid seg om å samle nok kattehårballer til å lage verdens største dreadlockparykk. Ifølge anerkjente legender skulle parykken sammen med Det gylne skinn ha magiske krefter. [[Jason]] jaktet begge fordi han trodde det ville hjelpe ham til å starte verdens første reggae-bluesband, [[Dreadlock Jason and the Argonauts]]. Sangene man har funnet i ettertid tyder på at Jason hadde et vanskelig kjærlighetsforhold til en kvinne ved navn Medea. Noen steder går han så langt som å kalle henne en heks.

Lite er kjent om spesialiteten kvakksalveri før veterinærmøtet i Stockholm i 1066. Fram til da hadde veterinærbevegelsen i stor grad dreid seg om å samle nok [[hårballer|kattehårballer]] til å lage verdens største dreadlockparykk. Ifølge anerkjente legender skulle parykken sammen med Det gylne skinn ha magiske krefter. [[Jason]] jaktet begge fordi han trodde det ville hjelpe ham til å starte verdens første reggae-bluesband, [[Dreadlock Jason and the Argonauts]]. Sangene man har funnet i ettertid tyder på at Jason hadde et vanskelig kjærlighetsforhold til en kvinne ved navn Medea. Noen steder går han så langt som å kalle henne en heks.

På [[veterinær]]møtet i 1066 ble det derimot besluttet at innsamlingen av hårballer hadde vært en fiasko. Det var nemlig slik at ingen ville dele sine hårballer, og dessuten florerte markedet med illegale kopier laget av silke, treflis, primitive skolisser og lakristråder. Men gjennom sitt arbeid med å sanke hårballer hadde mange blitt glad i katter. De som hadde prøvd å få andre dyr til å lage hårballer hadde i noen tilfeller også blitt glad i disse. Drøvtyggere, som i teorien skulle ha passet perfekt til hårballproduksjon, hadde skuffet stort, på samme måte som man blir skuffet av sine barns latterlige tegninger. Veterinærene ble med andre ord glade i dyr.

På [[veterinær]]møtet i 1066 ble det derimot besluttet at innsamlingen av hårballer hadde vært en fiasko. Det var nemlig slik at ingen ville dele sine hårballer, og dessuten florerte markedet med illegale kopier laget av silke, treflis, primitive skolisser og lakristråder. Men gjennom sitt arbeid med å sanke hårballer hadde mange blitt glad i katter. De som hadde prøvd å få andre dyr til å lage hårballer hadde i noen tilfeller også blitt glad i disse. Drøvtyggere, som i teorien skulle ha passet perfekt til hårballproduksjon, hadde skuffet stort, på samme måte som man blir skuffet av sine barns latterlige tegninger. Veterinærene ble med andre ord glade i dyr.