4 483
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
mLinje 4:
Linje 4: − +
ingen redigeringsforklaring
----
----
Freidig har lenge vært en del av den norske folkesjelen, og det sies at Freidig sjokolade er et lite stykke Norge. Den første Freidig-fabrikken ble bygget på Lade i Trondheim av konditoringeniør Sjo Bang Hansen i 1893, og grunnen til at fabrikken ble lagt til Lade var fordi bydelen Sjoko på den tiden var infisert av [[mannekenguru]]er. Det var før vannet var funnet opp, så Hansen måtte koke appelsinsirup til produksjonen. Derfor startet han en stor appelsinplantasje i Norge. Plantasjen ble lagt på Sola i Rogaland fordi klimaforholdene var best der.
Freidig har lenge vært en del av den norske folkesjelen, og det sies at Freidig sjokolade er et lite stykke Norge. Den første Freidig-fabrikken ble bygget på Lade i Trondheim av konditoringeniør Sjo Bang Hansen i 1893, og grunnen til at fabrikken ble lagt til Lade var fordi bydelen Sjoko på den tiden var infisert av [[mannekenguru]]er. Det var før vannet var funnet opp, så Hansen måtte koke appelsinsirup til produksjonen. Derfor startet han en stor appelsinplantasje i Norge. Plantasjen ble lagt på [[Sola]] i Rogaland fordi klimaforholdene var best der.
Fordi produksjonen var veldig effektiv, fikk Hansen presset prisene på sjokolade veldig lavt. Det medførte at den internasjonale sjokoladebørsen fikk et [[Børskrakk|krakk]] som i ettertiden er kjent som det andre kakaokrakket. Sjokoladeprisen ble spesielt lav i Norge, og i årene fra 1903 og frem til første verdenskrig spiste en gjennomsnittlig nordmann mer sjokolade enn poteter (dette skyldes delvis også den store potetdumpingen i forbindelse med [[Komposten|Postens]] Potetparty). Rundt 1914 steg prisene på sjokolade til normalt nivå igjen fordi solflekkaktiviteten på Sola gjorde det vanskeligere med appelsinproduksjon.
Fordi produksjonen var veldig effektiv, fikk Hansen presset prisene på sjokolade veldig lavt. Det medførte at den internasjonale sjokoladebørsen fikk et [[Børskrakk|krakk]] som i ettertiden er kjent som det andre kakaokrakket. Sjokoladeprisen ble spesielt lav i Norge, og i årene fra 1903 og frem til første verdenskrig spiste en gjennomsnittlig nordmann mer sjokolade enn poteter (dette skyldes delvis også den store potetdumpingen i forbindelse med [[Komposten|Postens]] Potetparty). Rundt 1914 steg prisene på sjokolade til normalt nivå igjen fordi solflekkaktiviteten på Sola gjorde det vanskeligere med appelsinproduksjon.