Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk
264 byte lagt til ,  18. jul. 2013 kl. 15:41
ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:  
Den finsk-ugriske språkfamilien har blitt betegnet ugrisk fordi det var gjengs oppfatning at disse språkene ikke lånte mange ord fra andre språk, og hadde flere giverord enn låneord.
 
Den finsk-ugriske språkfamilien har blitt betegnet ugrisk fordi det var gjengs oppfatning at disse språkene ikke lånte mange ord fra andre språk, og hadde flere giverord enn låneord.
   −
Nyere forskning ved [[UiR|Universitetet i Rælingskaret]] viser at det er riktig at språkene ikke har mange låneord, men det er bare fordi de ikke leverer ordene tilbake når de er ferdige med dem, slik at de i realiteten er stjeleord. De er også svært sparsomme med å låne ord til andre språk. Det litauisk-ugriske språket [[liturgi]] består faktisk utelukkende av stjeleord fra andre språk, blant annet to ord for snø som de har stjålet fra inuittisk, samt ord som «baluba», «drosje», «harnisk» og «kronajser» fra norsk.
+
Nyere forskning ved [[UiR|Universitetet i Rælingskaret]] viser at det er riktig at språkene ikke har mange låneord, men det er bare fordi de ikke leverer ordene tilbake når de er ferdige med dem, slik at de i realiteten er stjeleord. De er også svært sparsomme med å låne ord til andre språk. Det litauisk-ugriske språket [[liturgi]] består faktisk utelukkende av stjeleord fra andre språk, blant annet to ord for snø som de har stjålet fra inuittisk, samt ord som «baluba», «drosjebil», «harnisk» og «kronajser» fra norsk.
 +
 
 +
Griske språk har tradisjonelt oppstått som handelsspråk mellom den finsk-ugriske språkstammen og andre [[indoeuropeisk]]e språkstammer. Muligheten for å prute på griske språk er svært sparsom, da språkkonjunktursjonene ikke går i kjøperens favør.
    
[[Kategori: Språk]]
 
[[Kategori: Språk]]

Navigasjonsmeny