Midtlivskrise
Du trodde kanskje at midtlivskrise var den vanskelige perioden mange menn opplever en gang i alderen 40-60 år? Nei, gå og legg deg, du gamlefar. Midtlivskrisa skjer i tenårene.
Geometrisk midlivskrise
At tiden ikke er lineær, er en kjent sak. Dette er et resultat av relativitetsteorien og delvis en følge av kroppens økte masse gjennom livet og radioaktiv degradering. På grunn av dette er det ikke fornuftig å snakke om en midtlivskrise ved livets aritmetiske middelpunkt. I virkeligheten går tiden raskere med alderen, og det kan vises [trenger referanse] at tiden er omvent proporsjonal med alderen. Dette har sammenheng med at alle nye opplevelser måles opp mot det en tidligere har opplevd, slik at tiden for eksempel går dobbelt så fort for en 40-åring som for en 20-åring. Matematisk kan dette uttrykkes som:
<m> \frac{dy}{dt}=\frac{k}{t} </m>
der t er tiden siden fødsel, k er en proporsjonalitetskonstant, og y er den opplevde alderen. Integrert gir dette
<m> y=k\:\mathrm{ln}\:t+c </m>
der c er en integrasjonskonstant.
De fleste mennesker har ingen minner fra de første årene av livet, og som en følge av dette vil ikke denne tiden påvirke midtlivsberegningene. Grensen for begynnende barneminner ligger oftest et sted mellom 2 og 5 år, med 3,5 som gjennomsnittlig verdi. Det er derfor tilforlatelig å innføre konvensjonen at opplevd alder er null ved første minne, eller
<m> y\left(t_{min}\right)=0 </m>
som gir at
<m> c=-k\,\mathrm{ln}\, t_{min} </m> , eller
<m> y=k\,\mathrm{ln}\,\frac{t}{t_{min}} </m>
Mot slutten av livet er det naturlig å anta at opplevd alder stabiliserer seg mot reell alder, og vi innfører konvensjonen
<m> y\left(t_{max}\right)=t_{max} </m>
som gir at
<m> k=\frac{t_{max}}{\mathrm{ln}\,t_{max}-\mathrm{ln}\,t_{min}} </m> , eller
<m> y=t_{max}\frac{\mathrm{ln}\,t-\mathrm{ln}\,t_{min}}{\mathrm{ln}\,t_{max}-\mathrm{ln}\,t_{min}} </m>
Forventet levealder i Norge i dag er omtrent 80 år, og man er midt i livet når opplevd alder er halvparten av opplevd alder ved slutten av livet, eller
<m> y_{1/2}=t_{max}\frac{\mathrm{ln}\,t_{1/2}-\mathrm{ln}\,t_{min}}{\mathrm{ln}\,t_{max}-\mathrm{ln}\,t_{min}}=\frac{t_{max}}{2} </m>
som gir
<m> t_{1/2}=\sqrt{t_{max}t_{min}} </m>
For de ulike verdiene av tmin, henholdsvis 2, 3.5 og 5 år, gir dette 12.6, 16.7 og 20 år som midtlivsalderen.
Historiefortelling
Aldersforårsaket tidsdilatasjon påvirker også lengden av muntlig fortalte historier. Hendelser i fortiden oppleves som å ha vart lenger enn om de hadde skjedd i nåtiden, og følgelig vil historien bli lengre.
Eksempelvis vil en 80 år gammel person som forteller en historie fra vedkommende var 40 år, bruke dobbelt så lang tid på å fortelle historien som om den tilsvarende hendelsen skjedde på fortellertidspunktet. Tilsvarende vil en 20 år yngre person som opplevde den samme hendelsen bruke tre ganger langer så lang tid som om hendelsen skjedde på fortellertidspunktet.
Prosessen forklarer også hvorfor verden oppleves som mindre i dag enn for 60 år siden, og hvorfor det er slik at jo eldre du er, jo lengre skolevei hadde du som barn.