Sosialitet

Du trodde kanskje at du visste hva det ville si å være sosial? Å påstå det er sosialt selvmord. Sosialitet er nemlig en vitenskapelig bestemt størrelse som du ikke har hørt om.

Generelt

Personsenteret til en oppreist person sammenfaller med tyngdepunktet

I andre positurer forblir personsenteret i mageregionen.

Sosialitet er et mål på hvor sosial en person er, men kan også brukes som mål på styrken i et mellommenneskelig forhold. Enheten for sosialitet er sos, der 1 sos = 1 ph/m²d, eller persontimer per kvadratmeter per døgn. Eksempelvis har du en sosialitet på 24 ph/m²d dersom du har en person på én meters avstand hele døgnet.

Denne måten å beregne sosialitet har en enkel fysisk forklaring. Mennesker er sosiale vesener med sosiale antenner. Disse antennene sender ut sosiale partikler, såkalte sosioner, som mottas av de sosiale antennene til andre personer i nærheten. Sosioner er ennå ikke er vitenskapelig bevist, og derfor kjenner man ikke antallet sosioner en person utstråler.

Som med annen punktutstråling, avtar konsentrasjonen av sosioner med kvadratet av avstanden. Sosialiteten mellom to personer beregnes med formelen <m>S= \frac{24}{r^{2}}</m>, der S er sosialiteten og r er avstanden i meter. Avstanden som inngår i formelen er avstanden mellom personenes personsenter. Personsenteret er definert som massesenteret i oppreist tilstand (se illustrasjon). I virkeligheten stråler sosionene fra hele menneskekroppen og absorberes i kontakt med den andre personen, men personsenteret er innført som en praktisk tilnærming. Bruk av massesenter i stedet for personsenter medfører fare for å dele på null dersom massesentrene er sammenfallende, for eksempel når to personer ligger som to hestesko mot hverandre.

For en vanlig person befinner personsenteret seg i den øvre mageregionen, men dette varierer med kjønn, alder og kroppslige variasjoner. For tabeller, se NS-EN-1742 Sosialitet - Bestemmelse av personsenter.

Formelen i avsnittet over gir den momentane sosialiteten. For å beregne gjennomsnittlig daglig sosialitet, kan man benytte følgende formel:

Sosialitet med flere aktører

I kontakt med flere mennesker vil sosialiteten øke. I små menneskemengder antar vi at superposisjon gjelder, slik at enkeltutslagene kan summeres. Når utslagene derimot blir store, enten i kontakt med mange mennesker eller i intenst sosialt samvær, kan ikke sammenhengen lenger antas å være lineær. Tabellverk og empiriske formler gir mulighet for å beregne sosialiteten i slike tilfeller også.

Med superposisjon kan sosialitetsformelen skrives slik:

<m> S=\underset{i=1}{\overset{N}{\sum}}\int_{t=0}^{t=\24}\frac{dt}{r_{i}^{2}} </m>

Formelen viser at total sosialitet er summen av sosialitetsbidraget fra N personer i nærheten.

Bruksområder

Som beskrevet over, kan sosialitet brukes som et mål på hvor sosial man er, men også på styrken i et mellommenneskelig forhold.

Mål på sosial aktivitet

Som mål på personlig sosial aktivitet benyttes sosialitetsformelen med flere aktører. Tallet benyttes ofte i stillingsannonser der arbeidsplassen ønsker utadvendte medarbeidere, med en sosialitet over en viss terskelverdi.

Styrke i forhold

For å måle styrken i et forhold benyttes den første formelen ovenfor. Tallet kan benyttes som terskelverdi for å anslå om et romantisk forhold har potensial. Det har også et bruksområde innen jus for å vurdere mislighold av en sosial relasjon, for eksempel i henhold til «tanken som teller»-klausulen.

Bakgrunnsstråling

Med 7 milliarder mennesker på jorden er det nødvendigvis en del bakgrunnsstråling. Det finnes ingen eksakte tall på bakgrunnsstrålingen, men datasimuleringer med uniform fordeling viser at det ligger i størrelsesordenen 0.02 ph/m²d.

Personer med ulik bølgelengde

Til nå har vi bare betraktet sosiale relasjoner med aktører på samme bølgelengde. Men som fotoner kan sosioner ha ulikt energiinnhold, og det sosiale utslaget er sterkt avhengig av sosionfrekvensen.

I analogi til en fjærbelastet kloss med friksjon kan det vises at det sosiale utslaget vil variere av frekvensen og dempingen. Dette kan også skrives om til en funksjon av relativ frekvens i forhold til egenfrekvensen og dempning i forhold til kritisk dempning. Da får vi en korreksjonsfaktor som tar hensyn til de ulike frekvensene.

<m> K=\frac{F_{0}}{\sqrt{\left(k-m\omega^{2}\right)^{2}+\left(c\omega\right)^{2}}}=\frac{F_{0}/k}{\sqrt{\left(1-\beta\right)^{2}+\left(2\zeta\beta\right)^{2}}} </m>

<m> C=\frac{K}{F_{0}/k}=\frac{1}{\sqrt{\left(1-\beta\right)^{2}+\left(2\zeta\beta\right)^{2}}} </m>

<m> \beta=\frac{\omega}{\omega_{e}} </m>

<m> \omega_{e}=\sqrt{\frac{k}{m}} </m>

<m> c_{k}=2\sqrt{km}=2m\omega_{e} </m>

  ,ζ=0.05 ,0.1 ,0.2 ,0.5  ,1.0

0.0, 1.00, 1.00, 1.00, 1.00, 1.00 , 1.05, 1.05, 1.05, 1.05, 1.05 , 1.11, 1.11, 1.11, 1.10, 1.08 , 1.18, 1.18, 1.17, 1.16, 1.11 , 1.25, 1.25, 1.24, 1.21, 1.12 , 1.33, 1.33, 1.32, 1.26, 1.11 , 1.43, 1.42, 1.41, 1.31, 1.08 , 1.54, 1.53, 1.50, 1.35, 1.05 , 1.66, 1.65, 1.61, 1.39, 1.00 , 1.81, 1.79, 1.73, 1.41, 0.95 0.5, 1.99, 1.96, 1.86, 1.41, 0.89 , 2.21, 2.16, 2.00, 1.41, 0.84 , 2.47, 2.39, 2.14, 1.39, 0.79 , 2.81, 2.68, 2.29, 1.35, 0.74 , 3.25, 3.02, 2.44, 1.31, 0.70 , 3.83, 3.43, 2.56, 1.26, 0.66 , 4.64, 3.90, 2.65, 1.21, 0.62 , 5.80, 4.41, 2.69, 1.16, 0.59 , 7.43, 4.86, 2.68, 1.10, 0.55 , 9.31, 5.09, 2.61, 1.05, 0.53 1.0, 10.00, 5.00, 2.50, 1.00, 0.50 , 8.60, 4.63, 2.36, 0.95, 0.48 , 6.73, 4.14, 2.22, 0.91, 0.45 , 5.29, 3.64, 2.07, 0.86, 0.43 , 4.29, 3.20, 1.92, 0.82, 0.42 , 3.58, 2.83, 1.79, 0.78, 0.40 , 3.06, 2.52, 1.67, 0.75, 0.38 , 2.67, 2.26, 1.55, 0.72, 0.37 , 2.36, 2.05, 1.45, 0.69, 0.35 , 2.12, 1.87, 1.36, 0.66, 0.34 1.5, 1.92, 1.71, 1.28, 0.63, 0.33 , 1.75, 1.58, 1.21, 0.61, 0.32 , 1.61, 1.47, 1.14, 0.59, 0.31 , 1.49, 1.37, 1.08, 0.56, 0.30 , 1.39, 1.29, 1.02, 0.54, 0.29 , 1.30, 1.21, 0.97, 0.53, 0.28 , 1.22, 1.14, 0.93, 0.51, 0.27 , 1.15, 1.08, 0.89, 0.49, 0.26 , 1.09, 1.02, 0.85, 0.48, 0.26 , 1.03, 0.97, 0.81, 0.46, 0.25 2.0, 0.98, 0.93, 0.78, 0.45, 0.24 , 0.93, 0.89, 0.75, 0.43, 0.24 , 0.89, 0.85, 0.72, 0.42, 0.23 , 0.85, 0.81, 0.70, 0.41, 0.22 , 0.82, 0.78, 0.67, 0.40, 0.22 , 0.79, 0.75, 0.65, 0.39, 0.21 , 0.76, 0.73, 0.63, 0.38, 0.21 , 0.73, 0.70, 0.61, 0.37, 0.20 , 0.70, 0.68, 0.59, 0.36, 0.20 , 0.68, 0.65, 0.57, 0.35, 0.20 2.5, 0.66, 0.63, 0.55, 0.34, 0.19 , 0.64, 0.61, 0.54, 0.34, 0.19 , 0.62, 0.59, 0.52, 0.33, 0.18 , 0.60, 0.58, 0.51, 0.32, 0.18 , 0.58, 0.56, 0.50, 0.31, 0.18 , 0.56, 0.55, 0.48, 0.31, 0.17 , 0.55, 0.53, 0.47, 0.30, 0.17 , 0.53, 0.52, 0.46, 0.29, 0.17 , 0.52, 0.50, 0.45, 0.29, 0.16 , 0.51, 0.49, 0.44, 0.28, 0.16 3.0, 0.49, 0.48, 0.43, 0.28, 0.16 </lines>

Over vises et plott av utslagsvariasjonen avhengig av disse variablene. Grafen viser at utslaget er størst når 2. personens sosioner har omtrent samme frekvens som 1. personens. Vi ser også at selv lave frekvenser vil gi et visst utslag, mens responsen går mot null ved høye frekvenser.

De ulike grafene i figuren viser det vi til nå har omtalt som dempning. Det illustrerer ulike personers evne til å få sosial respons fra et bredt spekter av sosionfrekvenser. Mennesker med lite dempning vil kunne få uhemmede sosiale utslag i nærkontakt med personer i samme frekvensområde. En annen observasjon er at høy dempning medfører en forflyting av maksutslaget mot lavere frekvenser. Det kan tolkes som at de som er tolerante for ulike frekvenser vil legge seg på et lavere frekvensnivå.