Maslows katter

Du trodde kanskje at den russiske legen Ivan Pavlov observerte at hunder som hadde blitt utsatt for klassisk betinging fikk vann i munnen når han ringte med en bjelle? I prinsippet ja. Men for det første var det ikke den russiske legen Ivan Pavlov, men den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow, og for det andre var det ikke hunder, men katter, og for det tredje ringte han ikke med en bjelle, men puttet dem i en eske og utsatte dem for radioaktiv stråling, og for det fjerde fikk ikke kattene vann i munnen; de fikk dekket et mer grunnleggende behov for hver gang de ble bestrålt.

I etterkant av eksperimentene tegnet Maslow ned en skisse som viser hierarkiet av grunnleggende behov som kattene fikk dekket. I dag er det mange som kaller dette for Maslows behovspyramide, men det skyldes at figuren ble presentert på et papir, og at man derfor ikke kunne se at det var en kjegle, og ikke en pyramide.

Maslows eksperiment var et forsøk på en praktisk gjennomføring av tankeeksperimentet til Schrödinger, men resultatet ble annerledes enn han hadde forventet.

I det originale tankeeksperimentet vet man ikke om katten er død eller levende før man åpner esken og ser etter, og ifølge kvantemekanikken betyr det at katten er både levende og død inntil man åpner og ser. Det Maslow observerte, var at kattene i eksperimentet fikk dekket et mer grunnleggende behov for hver gang de ble bestrålt med radioaktiv stråling. I virkeligheten skyldes dette at strålingen medførte mutasjoner i kattenes DNA, som grunnet omstendighetene gjorde kattene bedre rustet. Prinsippet er det samme som gjør at personer utsatt for radioaktivt avfall kan utvikle superkrefter. Men ikke alle mutasjoner viste seg å være like heldige for kattene, og det som ikke gjør deg sterkere, tar livet av deg.