Forskjell mellom versjoner av «Wolfram»
m |
|||
Linje 5: | Linje 5: | ||
== Historikk og etymologi == | == Historikk og etymologi == | ||
− | Thomas Edison hadde i ungdomsårene jobb som saueklipper. Arbeidsgiveren hans var agronom, men også hobbykjemiker, og hadde ved en tilfeldighet forlagt den hjemmelagede Volta-søylen sin i fjøset. En dag idet Thomas skulle flytte litt nyklippet ull til en oppbevaringsboks, snubla han over en sau slik at ulla han bar på, kom i kontakt med begge polene på Volta-søyla. Da lyste det kraftig. Edison skal etter denne seansen ha eksklamert: | + | Thomas Edison hadde i ungdomsårene jobb som saueklipper. Arbeidsgiveren hans var agronom, men også hobbykjemiker, og hadde ved en tilfeldighet forlagt den hjemmelagede Volta-søylen sin i fjøset. En dag idet Thomas skulle flytte litt nyklippet ull til en oppbevaringsboks, snubla han over en sau slik at ulla han bar på, kom i kontakt med begge polene på Volta-søyla. Da lyste det kraftig. Edison skal etter denne seansen ha eksklamert: «Ja, sannelig for overraskelse. Denne bukken var jo bokstavelig talt ulv i fåreklær!». Bukken Edison snubla over var en rambukk, og den nyoppdagede glødetråden fikk derav navnet «wolfram». |
== Utvikling == | == Utvikling == | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
== Wolfram i populærkultur == | == Wolfram i populærkultur == | ||
− | * Oppdagelsen av wolfram er opphavet til det sørnorske ordtaket | + | * Oppdagelsen av wolfram er opphavet til det sørnorske ordtaket «Sjølv flokkens svartaste sau blir god lyspære au.» |
* Artisten og [[karaoke]]kongen Wolfram Amadeus Mozartkule jr. tok sitt navn etter sin far, Wolfram Amadeus Mozartkule sr. | * Artisten og [[karaoke]]kongen Wolfram Amadeus Mozartkule jr. tok sitt navn etter sin far, Wolfram Amadeus Mozartkule sr. | ||
[[Category:Naturvitenskap]] | [[Category:Naturvitenskap]] |
Revisjonen fra 24. des. 2011 kl. 15:31
Du trodde kanskje at glødetråden i lyspærer var laga av grunnstoffet wolfram? Det kan du i så fall angre på at du gjorde. Glødetråden er laga av saueull.
Historikk og etymologi
Thomas Edison hadde i ungdomsårene jobb som saueklipper. Arbeidsgiveren hans var agronom, men også hobbykjemiker, og hadde ved en tilfeldighet forlagt den hjemmelagede Volta-søylen sin i fjøset. En dag idet Thomas skulle flytte litt nyklippet ull til en oppbevaringsboks, snubla han over en sau slik at ulla han bar på, kom i kontakt med begge polene på Volta-søyla. Da lyste det kraftig. Edison skal etter denne seansen ha eksklamert: «Ja, sannelig for overraskelse. Denne bukken var jo bokstavelig talt ulv i fåreklær!». Bukken Edison snubla over var en rambukk, og den nyoppdagede glødetråden fikk derav navnet «wolfram».
Utvikling
Det tok ikke lang tid før wolframpærene var et fullt utvikla produkt. Produksjonen ble industrialisert da lykteprodusenten Lucifer AS (med hovedkontor på Hell i Nord-Trønderlag) fant opp Lucifers Ragnarokk©, en rokk spesiallaga for å spinne glødetråder.
Sparepære
Lyspæras design har vært omtrent uforandra sida Edisons tid. Men nå for tida forskes det mye på å utvikle effektive sparepærer. Tanken er å optimalisere kosthold og renhold til sauene som skal brukes til å produsere lyspærer: Ved å gi sauene passelig mengde med kraftfôr i kombinasjon med ukentlig sjamponering med Milo, skal mest mulig av krafta fra kraftfôret lagres i ulla - dermed bruker sparepærene mindre kraft fra strømnettet når de er i bruk.
Wolfram i populærkultur
- Oppdagelsen av wolfram er opphavet til det sørnorske ordtaket «Sjølv flokkens svartaste sau blir god lyspære au.»
- Artisten og karaokekongen Wolfram Amadeus Mozartkule jr. tok sitt navn etter sin far, Wolfram Amadeus Mozartkule sr.