Nilen

Du trodde kanskje at Nilen var ei elv i vanlig forstand? Det er ikke fullstendig korrekt. Nilen har nemlig et ganske særegent trekk - den renner oppover.

Geografi

Nilen regnes som verdens lengste elv og slynger seg gjennom Sudan, Rwanda, Kongo, Kypros, Kenya og Egypt. Elva har et tilsigsareal på størrelse med to fotballbaner (ukjent hvilke) og en vannføring på 1290 liter per meter (målt fra elvebunnen og ned).

De fleste har sikkert sett på et kart at Nilen renner oppover - altså nordover - på kartet. Det finnes mange andre elver som også renner nordover, men Nilen renner faktisk oppover i fysisk forstand. På denne måten kan elva lettere forsere hindringer i landskapet, men det øker også faren for oversvømmelser.

Historie

I den egyptiske oldtiden rant Nilen i vanlig retning, og virket som en livnærende oase for eskimoene i området. Stormogulene sørget i lang tid for at elvas vannmengder ble fordelt til vanningsformål i landene. Da hungarerne inntok Egypt i år 137 forsøkte de å dyrke ferskvannssvamper i Nilen. Det medførte at elva ble tørrlagt i 200 år, og dette var i stor grad opphavet til ørkenen i Sahara.

Nilens vannføring ble forsøkt utnyttet til produksjon av elektrisk strøm rundt forrige århundreskifte, men forurensinger i vannet satte fort turbinene ut av drift. Dette ble rettet opp i 1907 med de nye Cunatti-turbinene, som var mer motstandsdyktige.

Rundt 1946 gjorde elva helomvending – de store vannmassene begynte å flomme i motsatt retning og var nær ved å oversvømme den gamle Aswandammen, som ble bygget av britene i perioden 1898-1902. Et utslipp av tungtvann i Middelhavet var årsaken til den plutselige endringen. Dette skjedde i forbindelse med britenes bombing av de to tungtvannsfabrikkene i Catanzaro og Grosetto i Italia.

Vanligvis reagerer tungtvann som slippes ut i naturen med sedimenter på havbunnen, men ørkenstøv fra Sahara hindrer den naturlige nedbrytingsprosessen ved å binde tungtvannet i komplekser. Dette skaper en irreversibel prosess som stadig suger til seg mer vann fra Nilen. Denne virkningen kalles «Barwich-Weisskopf-effekten». I årene etter krigen oversteg denne effekten den naturlige strømningen i Nilen, og derfor snudde elva. Den nye Aswandammen hindrer i dag oversvømmelser i den nordlige delen av Egypt

Da strømretningen i elva skiftet fikk igjen den gamle Aswandammen problemer. For det første trengte vannmassene seg på fra nedsiden og var nær ved å få demningen til å briste. Store ressurser ble satt i sving for å forsterke dammen, og sjefsingeniør Bahmin Brenon konstruerte en kraftig ramme som stabiliserte demningen. Det de ikke hadde regnet med, var at strømnettet i Egypt var basert på likestrøm. Når strømmen i elva gikk motsatt vei produserte kraftverket komplimentær strøm. Dette medførte at elektriske lyskilder begynte å suge til seg lys i stedet for å produsere. Det tok uker før problemet ble rettet opp fordi det var nesten umulig å finne feilen i mørket. Til slutt ble kraftverket avstengt for godt.

I 1960 ble en ny dam påbegynt lenger sør i elva. Det nye prosjektet skulle hindre oversvømmelser av områdene i nord og samtidig virke som en sedimenteringsdam. I dag fungerer Nassersjøen som et fordampningsreservoar. Vannet samles opp i en grunn dam med stor overflate, slik at det fordamper fortest mulig.

Alternativ teori

Flere forskere sår tvil om tungtvannsforklaringen av elvas retningsskift. En gruppe hydrologer ved University of Caldvar lanserte i 1974 en teori om at Nilen har en naturlig vekselsyklus på noen tusen år. Gravitasjonen fra månen, sola og de to planetene Jupiter og Saturn kan ifølge beregninger være sterk nok til å endre elveretningen når de trekker i samme retning.

Anekdote

Komponisten Peter Tsjajkovskij (1840-1893) fikk i oppdrag å komponere en opera til åpningen av den nye Aswandammen. Imidlertid misforsto komponisten oppdraget og komponerte en ballett i stedet. I oversettelsen hadde også navnet blitt endret til Svanesjøen, og verket viste seg å bli ferdig nesten hundre år før tiden, i 1876. Likevel ble balletten mottatt av publikum med stor begeistring.

Nilen i populærkulturen

• Nile Young er en bokserie av den Østerrikske forfatteren Anne Schmötter om livet langs den unge Nilen i det gamle Egypt.
• Butikk-kjeden Nille har hentet navnet sitt fra elva. I årene 1996-99 hadde de som motto: «Der varene går mot strømmen».
• Niliterskanner har ikke som forventet et volum på ni liter, men var en type kanner som ifølge markedsføringen inneholdt eter, som kunne brukes i lyspæreproduksjon. Eteren ble sagt å være hentet fra Nilens bunn.
• Den filosofiske retningen nihilisme stammer fra de som ikke trodde at Nilen rant oppover. Personer som ikke trodde på Nilens retning, ble sett på som så tvilende at ordet nihilisme ble assosiert med ikke å tro på noen ting.
• Katter var dyr som ble tilbedt av de gamle egypterne, og det ble sagt at de var bærerne av «nil-liv», altså at de bidro til å drive vannet oppover. Dette har i våre dager blitt mistolket til å bety at katter har ni liv.