Forskjell mellom versjoner av «Eksportord»
(Ny side: <onlyinclude>Du trodde kanskje at små språk som norsk var dømt til å ha en negativ handelsbalanse i ordtilfanget? Da burde du melde deg på et kurs i økolingvistikk.</onlyinclude>...) |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | <onlyinclude>Du trodde kanskje at små språk som norsk var dømt til å ha en negativ handelsbalanse i ordtilfanget? Da burde du melde deg på et kurs i økolingvistikk.</onlyinclude> | + | <onlyinclude>Du trodde kanskje at små språk som norsk var dømt til å ha en negativ handelsbalanse i ordtilfanget? Da burde du melde deg på et [[kurs]] i økolingvistikk.</onlyinclude> |
== Nytt satsningsområde == | == Nytt satsningsområde == | ||
| − | I dag får det norske språket et stort antall importord, hovedsakelig fra engelsk. Dette skyldes den sosiokulturelle posisjonen det engelske språket har i norsk kultur. Begreper om | + | I dag får det norske språket et stort antall importord, hovedsakelig fra engelsk. Dette skyldes den sosiokulturelle posisjonen det engelske språket har i norsk kultur. Begreper om nye fenomener hentes ofte fra engelsk, og engelske ord erstatter eksisterende norske ord. |
Økolingvistisk institutt ved [[Universitetet i Rælingsskaret]] har et stort forskningsprosjekt som undersøker [[problem|muligheten]] for at Norge innen få år kan bli nettoeksportør av ord. En stor satsning på språklig innovasjon vil kunne gi et overskudd av nye ord i Norge, som vi kan eksportere til andre land. Det er ventet at denne nye økonomien i stor grad vil kunne kompensere for fallende oljeinntekter i tiårene fremover. | Økolingvistisk institutt ved [[Universitetet i Rælingsskaret]] har et stort forskningsprosjekt som undersøker [[problem|muligheten]] for at Norge innen få år kan bli nettoeksportør av ord. En stor satsning på språklig innovasjon vil kunne gi et overskudd av nye ord i Norge, som vi kan eksportere til andre land. Det er ventet at denne nye økonomien i stor grad vil kunne kompensere for fallende oljeinntekter i tiårene fremover. | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:15
Du trodde kanskje at små språk som norsk var dømt til å ha en negativ handelsbalanse i ordtilfanget? Da burde du melde deg på et kurs i økolingvistikk.
Nytt satsningsområde
I dag får det norske språket et stort antall importord, hovedsakelig fra engelsk. Dette skyldes den sosiokulturelle posisjonen det engelske språket har i norsk kultur. Begreper om nye fenomener hentes ofte fra engelsk, og engelske ord erstatter eksisterende norske ord.
Økolingvistisk institutt ved Universitetet i Rælingsskaret har et stort forskningsprosjekt som undersøker muligheten for at Norge innen få år kan bli nettoeksportør av ord. En stor satsning på språklig innovasjon vil kunne gi et overskudd av nye ord i Norge, som vi kan eksportere til andre land. Det er ventet at denne nye økonomien i stor grad vil kunne kompensere for fallende oljeinntekter i tiårene fremover.