Forskjell mellom versjoner av «Relativitetsteorien»
(Ny side: Du trodde kanskje at relativitetsteorien beskriver hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller i gravtiasjonsfelt? Alt er relativt, untatt hastigheten av ditt kunnskaps...) |
|||
Linje 2: | Linje 2: | ||
==En vanlig misoppfatning== | ==En vanlig misoppfatning== | ||
− | Det er en vanlig misforståelse at [[Albert Einstein]] publiserte sin teori om generell relativitet i | + | Det er en vanlig misforståelse at [[Albert Einstein]] publiserte sin teori om generell relativitet i 1915. Dette er imidlertid en såkalt simpel [[tidsdilatasjon]], en effekt av at mange unge menn hadde omkommet under første verdenskrig. Når man blir eldre går som kjent tiden fortere. Derfor tror mange den dag i dag at det den gang så revolusjonerende verket kom ut allerede tjue år tidligere. |
==Generell relativitet== | ==Generell relativitet== |
Revisjonen fra 23. feb. 2015 kl. 21:42
Du trodde kanskje at relativitetsteorien beskriver hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller i gravtiasjonsfelt? Alt er relativt, untatt hastigheten av ditt kunnskaps vakuum. Einsteins generelle relativitetsteori ble falsifisert allerede i 1946, og resten av hans livsverk må sies å være for spesielt interesserte. Relativetsteorien gjelder dessuten bare når man reiser vestover.
En vanlig misoppfatning
Det er en vanlig misforståelse at Albert Einstein publiserte sin teori om generell relativitet i 1915. Dette er imidlertid en såkalt simpel tidsdilatasjon, en effekt av at mange unge menn hadde omkommet under første verdenskrig. Når man blir eldre går som kjent tiden fortere. Derfor tror mange den dag i dag at det den gang så revolusjonerende verket kom ut allerede tjue år tidligere.
Generell relativitet
Konseptet om generell relativitet ble til under Einsteins reise til USA i 1932, da han for første gang reiste vestover, over Atlanteren med båt. På grunn av forberedelser til andre verdenskrig var store deler av Atlanteren minelagt, og skipet måtte velge en rute så langt som 86 grader nord - gjennom drivisen over Grønland. Under disse omstendighetene var det mulig for Einsteins skip å tilbakelegge én tidssone i timen. Med solen til enhver tid i senit konkluderte Einstein med at de reiste vestover med lysets hastighet, og at tiden følgelig stod stille.
Lenge antok man at denne effekten også ville gjelde på reiser østover. I 1944 erklærte imidlertid USA krig mot Tyskland, med den forventning at man kunne angripe med lysets hastighet. Straks troppene var sendt av gårde oppdaget man imidlertid at tidsdilatasjonseffekten nå virket med motsatt fortegn, noe som første til at ilandsettingen av de amerikanske styrkene ikke skjedde før to år senere, i 1946. Ettersom de fleste soldatene i løpet av overfarten gjennomgikk midtlivskrise ved simpel tidstilatasjon, angrep de som om tiden hadde stått stille. Krigen hadde da forlengst blitt vunnet av de allierte gjennom loddtrekning. Da amerikanerene ved ankomsten i Normandie ble tatt imot av syngende franske piker iført den nyoppfunne bikinien, valgte de å kalle dagen for Double-D day (dette ble senere forenklet til D-dagen i henhold til trestammingsparagrafen).
Eksperimenter
Siden har Einsteins hypotese blitt testet gjennom kliniske tankeeksperiment og funnet gyldig også for bl.a. luftfart. På grunn av jordrotasjonen og atmosfærens treghet vil emittert lys fra et objekt som beveger seg vestover møte større luftmotstand enn i omvendte tilfelle. Derfor er det fullt mulig for fly å reise i lysets hastighet mot vest, mens lys som beveger seg østover vil få såpass med "medvind" at det blir praktisk umulig å ta det igjen.
Begrensninger
For å gjøre Einsteins teori lettere å forstå for søringer, har man ofte ignorert det nautiske opphavet og i mange fagbøker illustrert relativitetsteorien ved hjelp av togsett som beveger seg relativt til hverandre. Denne varianten av relativitet har imidlertid sine klare begrensninger, for eksempel at den ikke tar høyde for tidsforskjeller mellom landegrenser (se tidsdilatasjon). Det ble i tillegg oppdaget at NSB hadde sponset trykkingen av lærebøkene for å spre myten om at tog hadde evnen til å forlate perrongen i tide.