Forskjell mellom versjoner av «Hansker»
m |
m (→Prefiks) |
||
Linje 112: | Linje 112: | ||
== Prefiks == | == Prefiks == | ||
Anskens «fingre» kalles ''slirer''. Slirer finnes i tre kategorier: lukket, hel, og med hette. For å navngi ansker med ulike slirer, brukes forskjellige prefikser for sliretypene. | Anskens «fingre» kalles ''slirer''. Slirer finnes i tre kategorier: lukket, hel, og med hette. For å navngi ansker med ulike slirer, brukes forskjellige prefikser for sliretypene. | ||
− | Prefiksene består av to ledd, der første ledd er slirebredden og andre ledd sliretypen. I tillegg kan prefikset få nummer etter hvilken finger sliren | + | Prefiksene består av to ledd, der første ledd er slirebredden og andre ledd sliretypen. I tillegg kan prefikset få nummer etter hvilken finger sliren starter på. |
=== Sliretyper === | === Sliretyper === |
Revisjonen fra 29. des. 2014 kl. 13:59
Du trodde kanskje at det vitenskapelige navnet på en hanske var hanske? Det er faktisk helt rett! Men det du ikke visste var at hansker bare er spesialtilfeller av en gruppe klesplagg som inneholder mange hundre ulike varianter. Dumme du.
Introduksjon
Vanter, hansker, votter, fingervanter, fingervotter, pulsvanter og skyttervotter er alle avarter av en gruppe klesplagg som kalles ansker. En anske er et plagg for en hånd med n antall fingre. På grunn av det store antallet variasjonsmuligheter for plagget er det laget et klassifiseringssystem som følger IUPAC-nomenklaturen for klassifisering av kjemiske forbindelser for å forenkle arbeidet for skreddere, samt for å lette arbeidet med å sortere klesvask.
Nomenklatur
IUPAC-systemet for navngiving av ansker baserer seg på følgende prinsipper:
Prefiks – Stamme – Suffiks
- Prefiksene, når de blir brukt, angir hvilke sliretyper ansken har og hvor disse er plassert.
- Stammen baseres på hvor mange fingre ansken er tilpasset for.
- Suffikset angir hvilken anskegruppe ansken inngår i, det vil si hvor mange tomler og plasseringen av disse.
Suffiksene vil ikke bli behandlet i denne artikkelen. Alle anskene som omtales videre er ansker for hender med én tommel og eventuelt én eller flere øvrige fingre.
Stamme
Stammen består av to ledd, der første ledd forteller antall fingre ansken er tilpasset for, og andre ledd er -anske. Første ledd navngis etter tabell 1.
Antall fingre | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 |
Navn | met- | et- | prop- | but- | pent- | heks- | hept- | okt- | non- | dek- | undek- | dodek- | tridek- | tetradek- | pentadek- |
Av historiske årsaker har ansker for 1-4 fingre første ledd met-, et-, prop- og but, mens ansker for flere fingre har første ledd avledet fra ordenstallene i gresk.
En standard anske for fem fingre kalles følgelig for pentanske, mens en anske for tre fingre kalles propanske.
Forenkling
For å gjøre navnene kortere, blir ofte første ledd av stammen sløyfet til fordel for enkeltkonsonanter i alfabetisk rekkefølge, i henhold til tabell 2.
Antall fingre | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 |
Navn | b- | d- | f- | g- | h- | j- | k- | l- | m- | n- | p- | r- | s- | t- | v- |
Som det fremgår av tabellen, er c og enkelte andre konsonanter utelatt. Det skyldes at navnene skal ha entydig uttalelse. Med denne navngivingen kalles en stardard anske for fem fingre en hanske, mens standardansker for fire (Mikke Mus-typen) og to fingre kalles henholdsvis ganske og danske.
Prefiks
Anskens «fingre» kalles slirer. Slirer finnes i tre kategorier: lukket, hel, og med hette. For å navngi ansker med ulike slirer, brukes forskjellige prefikser for sliretypene. Prefiksene består av to ledd, der første ledd er slirebredden og andre ledd sliretypen. I tillegg kan prefikset få nummer etter hvilken finger sliren starter på.
Sliretyper
De tre sliretypene er som nevnt lukket, åpen og med hette. En åpen slire har hull i enden, som for eksempel en pulsvante. En lukket slire er uten hull i enden. En hette er en løs lomme på enden av ansken som kan vippes over de øvrige slirene for å lukke ansken. En hette kan i prinsippet dekke over åpne eller lukkede slirer, andre hetter, eller kombinasjoner av disse.
Sliretype | Lukket | Åpen | Med hette |
Navn | -al | -ev | -on |
Slirebredde
Slirens bredde navngis etter hvor mange fingre sliren rommer, i henhold til tabell 4. Tabellen tilsvarer tabell 1.
Antall fingre | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 |
Navn | met- | et- | prop- | but- | pent- | heks- | hept- | okt- | non- | dek- | undek- | dodek- | tridek- | tetradek- | pentadek- |
En åpen slire for tre fingre kalles f.eks. propev-, og en lukket slire for fire fingre butal-.
Nummerering
Slirenes plassering angis etter første finger de rommer, med nummer sin starter på tommelen. En enkel, åpen slire på tredje finger (langfingeren) kalles f.eks. 3-metev, mens en dobbel, lukket slire på fjerde og femte finger (ring- og lillefinger) kalles 4-etal.
Ansker med flere like slirer får slirenumrene atskilt med komma, og antallet like slirer oppgis mellom tallene og slirenavnet i henhold til tabell 5.
Antall like slirer | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 |
Navn | - | di- | tri- | tetra- | penta- | heksa- | hepta- | okta- | nona- | deka- | undeka- | dodeka- | trideka- | tetradeka- | pentadeka- |
En anske med enkle, åpne slirer på første, tredje og fjerde finger får f.eks. prefikset 1,3,4-trimetev-, mens en anske med to doble, hele slirer på 2.-3. og 4.-5. finger får prefikset 2,4-dietal-.
Forenklinger
For at navnene ikke skal bli for lange, kan nummereringen sløyfes der den er entydig, eller der slirene har standard plassering. Standard plassering er på 2. finger for slirer eller sliregrupper som rommer mer enn én finger, og på 1. finger for enkeltslirer, For en anske med en enkelt åpen slire med hette på første finger kan derfor prefikset derfor forenkles metev-, og for en anske med to doble, lukkede slirer på 2.-3. og 4.-5. finger kan det forenkles til dietal.
Standard sliretype er lukkede enkeltslirer, og disse kan sløyfes fra navnet. En anske for fem fingre med åpen slire på tommelen, dobbel, lukket slire på peke- og langfingeren og enkle, lukkede slirer på ring- og lillefingeren kan derfor forenkles til metev-etalhanske.
Tegnsetting
Nummerering av prefikser atskilles med komma, mens tall atskilles fra bokstaver med bindestrek. Ulike prefikser atskilles med bindestrek. Det skal ikke være bindestrek mellom siste prefiks og stammen.
Rekkefølge
Prefiksene for åpne og lukkede slirer ordnes alfabetisk. etal- kommer derfor før metev- osv., uavhengig av plasseringen på ansken. Hette-prefiksene kommer ordnes alfabetisk, men kommer etter prefikser for åpne og lukkede slirer. Nummereringen av like slirer ordnes i stigende rekkefølge.
Eksempler
- Standard ansker for fem fingre, med fem enkle, lukkede slirer, har fullt navn 1,2,3,4,5-pentametalpentanske, som kan forenkles til hanske.
- Standard votter for fem fingre, med separat tommel og øvrige fingre samlet, har fullt navn 1-metal-2-butalpentanske, som kan forenkles til metal-butalhanske.
- Femfingrede pulshansker med separate fingerløp og samlet hette til fire fingre har fullt navn 1,2,3,4,5-pentametev-2-butonpentanske, som kan forenkles til pentametev-butonhanske.
- Skyttervotter med tommel og pekefinger atskilt og de øvrige tre fingrene samlet kalles 1,2-dimetal-3-propalpentanske, eller 3-propalpentanske.
- Hummerhansker men separat tommel og 2.-3. og 4.-5. finger samlet, kalles 1-metal-2,4-dietalpentanske eller bare dietalpentanske.