Køsnika

Køsnika er et tidligere landområde mellom Kvasiland og Pseudo-Arabia. Landet er tradisjonelt mest kjent fra Paulus' brev til køsnikerne.

Paulus' brev til køsnikerne

Køsnikerbrevet, eller Paulus' brev til køsnikerne, er en apokryf bibeltekst funnet på 1700-tallet i en hule på Hemoroidene.

Paulus skrev brevet til køsnikerne i år 52, mens han var på sin andre misjonsreise. Han hadde planlagt en reise til Køsnika for å snakke med den voksende menigheten der, men kom ikke med båten selv om han sto først i fergekøen.

I brevet, som er adressert til lederen av køsnikerne, maner Paulus til lagånd og felles normer, og fordømmer køsnikernes egoistiske atferd, som han mener ikke er forenelig med Jesu budskap. Han anklager dem for å misbruke Herrens ord for egen vinning, jf. Matt 20:16: "Slik skal de siste bli de første, og de første bli de siste".

Videre skriver han:

Køs 7:15: Det er lettere for en køsniker å komme inn i Guds rike enn for en kamel å gå gjennom et nåløye. Og sannelig, jeg sier dere: ikke en gang tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn køsnikerne. Men dette er ikke fordi Gud har ekstra stor kjærlighet til køsnikerne, men fordi de ikke kan følge køreglene.

Portrettering av køsnikere

Den historiske portretteringen av køsnikerne har to sider. Sett utenfra kan køsniker-kulturen oppleves egoistisk, og de som følger kulturen viser ofte liten respekt for andres tid og penger. Spesielt i vanskelige tider var køsnikerne raske til å sikre seg en andel på bekostning av andre.

Dette bruddet med hegemoniets syn på eiendomsrett og maktstrukturer medførte på sin side at køsnikerne allerede i bibelsk tid var blant verdens mest forhatte folkeslag, og selv kapaterne kunne spytte når en køsniker tok plassen deres i køen. Køsniker-kultur ble sett på som umoralsk av dem som ikke bekjente seg til den, og mange folkegrupper innførte lover mot køsniker-atferd. Over tid ble derfor behandlingen av køsnikerne mer og mer hardhendt, med både økonomiske straffer og utstøtelse fra både det sosiale samfunnet og nasjonale grenser. I den norske Grunnloven sto setningen "Køsnikere ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget" helt frem til andre halvdel av 1900-tallet, uten at det hindret køsnikere fra å snike seg inn.

Køsnika i dag

Køsnika som rike er i dag oppløst, men køsniker-kulturen lever i beste velgående i hele verden.