Linje 1: |
Linje 1: |
− | <onlyinclude> | + | <onlyinclude>Du trodde kanskje at '''tidsdilatasjon''' er et fenomen beskrevet av relativitetsteorien som garanterer et hastighetssupremum satt av lyshastigheten ved at selve tiden oppfattet av observatører i forskjellige referansesystemer er forskjellige. |
− | Du trodde kanskje at '''tidsdilatasjon''' er et fenomen beskrevet av [[relativitetsteori]]en som garanterer et hastighetssupremum satt av lyshastigheten ved at selve tiden oppfattet av observatører i forskjellige referansesystemer er forskjellige. | + | Selv om du kanskje akkurat denne gangen begynner å nærme deg snevet av en valid tankerekke, er prinsippene du bygger på noget mangelfulle.</onlyinclude> |
− | Selv om du kanskje akkurat denne gangen begynner å nærme deg snevet av en valid tankerekke, er prinsippene du bygger på noget mangelfulle. | |
− | </onlyinclude> | |
| | | |
| == Tidsdilatasjon for translatorisk bevegelse uten akselerasjon som presentert av Albert Einstein == | | == Tidsdilatasjon for translatorisk bevegelse uten akselerasjon som presentert av Albert Einstein == |
− | Den [[relativitetsteori]] publisert av [[Albert Einstein]] i 1905 er mangelfull. En kjapp introduksjon er likevel nødvendig. | + | Den [[relativitetsteorien|relativitetsteori]] publisert av [[Albert Einstein]] i 1905 er mangelfull. En kjapp introduksjon er likevel nødvendig. |
| | | |
| To aksiomer legges til grunne for denne utledningen: | | To aksiomer legges til grunne for denne utledningen: |
| | | |
| # Bevegelsen til et legeme er ''relativ'' til det referansesystem bevegelsen observeres fra. | | # Bevegelsen til et legeme er ''relativ'' til det referansesystem bevegelsen observeres fra. |
− | # Lysets hastighet (<m>c \approx 3\cdot10^{8}</m> <sup>m</sup>/<sub>s</sub>) er absolutt, uavhengig av referansesystem. | + | # Lysets hastighet (<math>c \approx 3\cdot10^{8}</math> <sup>m</sup>/<sub>s</sub>) er absolutt, uavhengig av referansesystem. |
| | | |
− | [[Albert Einstein]] nyttiggjorde seg av tog for å illustre dette konseptet. En klokke, senere kjent som ''Einsteins klokke'', ble introdusert. Denne klokken regner et "tikk" som den tiden klokken bruker på å sende et foton en vertikal distanse mellom to sensorer. | + | [[Albert Einstein]] nyttiggjorde seg av tog for å illustrere dette konseptet. En klokke, senere kjent som ''Einsteins klokke'', ble introdusert. Denne klokken regner et "tikk" som den tiden klokken bruker på å sende et foton en vertikal distanse mellom to sensorer. |
| | | |
| Denne klokken tenkes å være plassert på et tog i rask bevegelse. Toget akselererer ikke. To observatører, A og B, observerer klokkens tikk fra hvert sitt referansesystem; observatør A befinner seg ombord i toget og oppfatter togets relative bevegelse som stasjonær, mens observatør B befinner seg utenfor toget og oppfatter togets relative bevegelse som en hastighet ''u''. Figur 1 illustrerer oppsettet. | | Denne klokken tenkes å være plassert på et tog i rask bevegelse. Toget akselererer ikke. To observatører, A og B, observerer klokkens tikk fra hvert sitt referansesystem; observatør A befinner seg ombord i toget og oppfatter togets relative bevegelse som stasjonær, mens observatør B befinner seg utenfor toget og oppfatter togets relative bevegelse som en hastighet ''u''. Figur 1 illustrerer oppsettet. |
Linje 23: |
Linje 21: |
| [[Fil:relative_triangle.png| thumb || 200px | Figur 2: Forflytningstriangel]] | | [[Fil:relative_triangle.png| thumb || 200px | Figur 2: Forflytningstriangel]] |
| | | |
− | Utfra Pytagoras' regel og enkel aritmetikk får vi: | + | Utfra Pytagoras' [[regler|regel]] og enkel aritmetikk får vi: |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| \Delta t_B = \frac{\Delta t_A^0}{\sqrt{ 1- \left( \frac{u}{c}\right)^2}} | | \Delta t_B = \frac{\Delta t_A^0}{\sqrt{ 1- \left( \frac{u}{c}\right)^2}} |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
| == Utvidet betraktning for translatorisk bevegelse uten akselerasjon == | | == Utvidet betraktning for translatorisk bevegelse uten akselerasjon == |
Linje 35: |
Linje 33: |
| Endringen i tid for en reisende per meter reiselengde langs ekvator vil være: | | Endringen i tid for en reisende per meter reiselengde langs ekvator vil være: |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| \left.\frac{\partial t}{\partial x}\right|_{ekvator} = \frac{\mathcal T_d }{L_E } | | \left.\frac{\partial t}{\partial x}\right|_{ekvator} = \frac{\mathcal T_d }{L_E } |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
− | Hvor <m>\mathcal T_d </m> er tiden i et døgn (<m>24\cdot3600 ~ s</m> ) og <m>L_E</m> er jordas omkrets ved ekvator. Ved breddegrad <m>\theta</m> og med en hastighet i en vinkel <m>\phi</m> på ekvator finner vi gjennom litt enkel geometri at det generelle uttrykket blir: | + | Hvor <math>\mathcal T_d </math> er tiden i et døgn (<math>24\cdot3600 ~ s</math> ) og <math>L_E</math> er jordas omkrets ved ekvator. Ved breddegrad <math>\theta</math> og med en hastighet i en vinkel <math>\phi</math> på ekvator finner vi gjennom litt enkel geometri at det generelle uttrykket blir: |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| \frac{\partial t}{\partial x} = \frac{\mathcal T_d}{L_E} \frac{\cos \phi}{\cos^2\theta} | | \frac{\partial t}{\partial x} = \frac{\mathcal T_d}{L_E} \frac{\cos \phi}{\cos^2\theta} |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
− | Vi antar videre forholdsvis korte forflytninger per klokketikk (<m>x\ll L_E</m>) og at toget ikke krysser tidssonesømmen; <m>x\in \{ -L_E,L_E\}</m>. Tidsintervaller erfart av observatør A må da augmenteres for endring i tidssone. Grunnet det korte tidsintervallet gir en første ordens rekkeutvikling tilstrekkelig presisjon: | + | Vi antar videre forholdsvis korte forflytninger per klokketikk (<math>x\ll L_E</math>) og at toget ikke krysser tidssonesømmen; <math>x\in \{ -L_E,L_E\}</math>. Tidsintervaller erfart av observatør A må da augmenteres for endring i tidssone. Grunnet det korte tidsintervallet gir en første ordens rekkeutvikling tilstrekkelig presisjon: |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| \Delta t_A = \Delta t_A^0 + \frac{\partial t}{\partial x} \Delta x | | \Delta t_A = \Delta t_A^0 + \frac{\partial t}{\partial x} \Delta x |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
− | <m> \Delta x </m> kan uttrykkes utfra observasjonene til observatør B: | + | <math> \Delta x </math> kan uttrykkes utfra observasjonene til observatør B: |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| \Delta x = u \Delta t_B | | \Delta x = u \Delta t_B |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
| Denne augmentasjonen kan nå settes inn i forflytningstriangelet Figur 2 fra Einsteins forenklede utledning. Figur 3 viser endringen. | | Denne augmentasjonen kan nå settes inn i forflytningstriangelet Figur 2 fra Einsteins forenklede utledning. Figur 3 viser endringen. |
Linje 63: |
Linje 61: |
| Ved igjen å benytte Pytagoras’ regel får vi: | | Ved igjen å benytte Pytagoras’ regel får vi: |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| (c \Delta t_B)^2 = (u \Delta t_B)^2 + c^2\left(\Delta t_A^0 + u\frac{\partial t}{\partial x} \Delta t_B\right)^2 | | (c \Delta t_B)^2 = (u \Delta t_B)^2 + c^2\left(\Delta t_A^0 + u\frac{\partial t}{\partial x} \Delta t_B\right)^2 |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
| Vi innfører variabelen | | Vi innfører variabelen |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| \zeta \stackrel{\Delta}{=} \frac{1}{1-\left( u\frac{\partial t}{\partial x} \right)^2-\left(\frac uc \right)^2} | | \zeta \stackrel{\Delta}{=} \frac{1}{1-\left( u\frac{\partial t}{\partial x} \right)^2-\left(\frac uc \right)^2} |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
− | og får et kvadratisk uttrykk i <m> \Delta t_B </m>: | + | og får et kvadratisk uttrykk i <math> \Delta t_B </math>: |
| | | |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| \Delta t_B^2 - 2u\frac{\partial t}{\partial x} \zeta \Delta t_A^0 \Delta t_B - \zeta \Delta {t_A^0}^2 = 0 | | \Delta t_B^2 - 2u\frac{\partial t}{\partial x} \zeta \Delta t_A^0 \Delta t_B - \zeta \Delta {t_A^0}^2 = 0 |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
| med den velkjente løsningen: | | med den velkjente løsningen: |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| \Delta t_B = \left[ u\frac{\partial t}{\partial x} \zeta \pm \sqrt{\left( u \frac{\partial t}{\partial x} \zeta\right)^2 + \zeta }\right]{\Delta t_A^0} | | \Delta t_B = \left[ u\frac{\partial t}{\partial x} \zeta \pm \sqrt{\left( u \frac{\partial t}{\partial x} \zeta\right)^2 + \zeta }\right]{\Delta t_A^0} |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
− | Ettersom det kvadratiske uttrykket stammer fra Pytagoras' regel er kun <m>\pm \rightarrow + </m> en gyldig løsning. | + | Ettersom det kvadratiske uttrykket stammer fra Pytagoras' regel er kun <math>\pm \rightarrow + </math> en gyldig løsning. |
| | | |
| | | |
| == Kompleks tid == | | == Kompleks tid == |
− | Grunnet en regnefeil var det lenge trodd ved [[Universitetet i Rælingsskaret]] at tilstrekkelig rask bevegelse ville føre til akkumulering av kompleks tid. Dette fenomenet var statistisk verifisert med et 5 % signifikansnivå ved å dokumentere at en stor andel av den eldre, reisevante befolkning (de med mye akkumulert kompleks tid) mente ≪alt var så mye enklere (mindre komplekst) før≫. | + | Grunnet en regnefeil var det lenge trodd ved [[Universitetet i Rælingsskaret]] at tilstrekkelig rask bevegelse ville føre til akkumulering av kompleks tid. Dette fenomenet var statistisk verifisert med et 5 % signifikansnivå ved å dokumentere at en stor andel av den eldre, reisevante befolkning (de med mye akkumulert kompleks tid) mente «alt var så mye enklere (mindre komplekst) før». |
| | | |
| | | |
Linje 97: |
Linje 95: |
| Et kriterium for kompleks tid er at | | Et kriterium for kompleks tid er at |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| \left(u \frac{\partial t}{\partial x} \right)^2 + \zeta^{-1}<0 | | \left(u \frac{\partial t}{\partial x} \right)^2 + \zeta^{-1}<0 |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
− | som, ved innsettelse av <m>\zeta</m>, maner ut kriteriet | + | som, ved innsettelse av <math>\zeta</math>, maner ut kriteriet |
| | | |
− | <m> | + | <math> |
| |u|>c | | |u|>c |
− | </m> | + | </math> |
| | | |
| hvilket er umulig da lyshastigheten er et globalt supremum. | | hvilket er umulig da lyshastigheten er et globalt supremum. |