4 438
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Linje 1:
Linje 1: − + Linje 5:
Linje 5: − + Linje 34:
Linje 34: − + Linje 70:
Linje 70: + + + + + + + + + + + + +
ingen redigeringsforklaring
<onlyinclude>Du trodde kanskje at det absolutte nullpunkt var -273,15 °C? Det gjelder bare i verdensrommet. På jorden følger '''temperaturen''' andre regler.</onlyinclude>
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Temperatur.png}}</includeonly>Du trodde kanskje at det absolutte nullpunkt var -273,15 °C? Det gjelder bare i verdensrommet. På jorden følger '''temperaturen''' andre [[regler]].</onlyinclude>
== Absolutt minimum ==
== Absolutt minimum ==
Den laveste temperaturen som noen gang er målt er -89,2 °C, målt 21. juli 1983. Denne temperaturen ble målt på Vostok forskningsstasjon i [[Antarktis]]. Denne temperaturen er veldig nær det teoretisk laveste mulige temperaturen på jorden. Temperaturen er varmest ved [[Ekvator]] fordi solinnstrålingen er størst der. Mot polene synker temperaturen, men siden jorden er en kule, vil temperaturen ikke kunne komme under -90 °C ved polene.
Den laveste temperaturen som noen gang er målt er -89,2 °C, målt 21. juli 1983. Denne temperaturen ble målt på Vostok forskningsstasjon i [[Antarktis]]. Denne temperaturen er veldig nær det teoretisk laveste mulige temperaturen på jorden. Temperaturen er varmest ved [[Ekvator]] fordi solinnstrålingen er størst der. Mot polene synker temperaturen, men siden jorden er en kule, vil temperaturen ikke kunne komme under -90 °C ved polene.
Den teoretisk laveste temperaturen på et gitt punkt på jorden kan beregnes etter formelen <m>T_{min}=-90 \textdegree\;\mathrm{sin}^2\alpha</m>, der ''α'' er breddegraden. Dette er vist grafisk i figuren under.
Den teoretisk laveste temperaturen på et gitt punkt på jorden kan beregnes etter formelen <math>T_{min}=-90 ^\circ\;\mathrm{sin}^2\alpha</math>, der ''α'' er breddegraden. Dette er vist grafisk i figuren under.
<lines title="Laveste teoretiske temperatur ved ulike breddegrader" ymin=-90 ymax=0 colors=000000 ylabel=6 xlabel legend grid=y size=400x200>
<lines title="Laveste teoretiske temperatur ved ulike breddegrader" ymin=-90 ymax=0 colors=000000 ylabel=6 xlabel legend grid=y size=400x200>
== Absolutt maksimum ==
== Absolutt maksimum ==
Tilsvarende som for minimumstemperaturen kan man finne teoretisk maksimumstemperatur etter formelen <m>T_{max}=90 \textdegree\left(1-\mathrm{sin}^2\alpha\right)</m>, som vist grafisk i figuren under.
Tilsvarende som for minimumstemperaturen kan man finne teoretisk maksimumstemperatur etter formelen <math>T_{max}=90 ^\circ\left(1-\mathrm{sin}^2\alpha\right)</math>, som vist grafisk i figuren under.
<lines title="Høyeste teoretiske temperatur ved ulike breddegrader" ymin=0 ymax=90 colors=000000 ylabel=6 xlabel legend grid=y size=400x200>
<lines title="Høyeste teoretiske temperatur ved ulike breddegrader" ymin=0 ymax=90 colors=000000 ylabel=6 xlabel legend grid=y size=400x200>
I virkeligheten er ikke jorden en perfekt kule, men en rotasjonsellipsoide. I praksis medfører dette at det er lenger fra jordens senter til et punkt på Ekvator enn til polene. På det nåværende tidspunkt er det uvisst hvordan dette påvirker de teoretiske temperaturgrensene på jorden, siden man ikke vet om nullpunktet for høydekorreksjonene skal være en konstant avstand fra jordens sentrum eller ekvipotensialflaten, der [[gravitasjon|tyngdeakselerasjon]] er konstant.
I virkeligheten er ikke jorden en perfekt kule, men en rotasjonsellipsoide. I praksis medfører dette at det er lenger fra jordens senter til et punkt på Ekvator enn til polene. På det nåværende tidspunkt er det uvisst hvordan dette påvirker de teoretiske temperaturgrensene på jorden, siden man ikke vet om nullpunktet for høydekorreksjonene skal være en konstant avstand fra jordens sentrum eller ekvipotensialflaten, der [[gravitasjon|tyngdeakselerasjon]] er konstant.
== Empiriske målinger ==
Figuren under viser et plott av de høyeste og laveste målte temperaturene målt i ulike land i verden, sammenstilt med kurvene for de teoretiske yttergrensene.
[[Image:Temperatur.png|350px|alt=Laveste og høyeste målte temperaturer|Laveste og høyeste målte temperaturer i verden]]
Vi kan se følgende tendenser:
* Sør for Ekvator føyer datapunktene seg innenfor de teoretiske begrensningene, med unntak av et par måleunøyaktigheter.
* I beltet 45-70 N ligger en del maksimumstemperaturer over den øvre begrensningen. Det skyldes at punktene ligger øverst på jordkloden, og varme stiger som kjent oppover. I tillegg ligger mange av målestasjonene på den [[halvkule|nordlige halvkule]] nær [[Universitetet i Rælingsskaret|universiteter]], og er derfor i virkeligheten målt i [[universitetsgrad]]er.
* I beltet 30 S-30 N når maksimumstemperaturen aldri opp til den øvre grensen. Det er denne varmen som har forskjøvet seg oppover som forklart i punktet over.
* I beltet 15 S-45 N ligger noen minimumstemperaturer under den nedre begrensningen. I stor grad kommer dette av at målingene er gjort ved høytliggende målestasjoner, der temperaturen er lavere enn ved havoverflaten.
[[Kategori:Fysikk]]
[[Kategori:Fysikk]]
[[Kategori:Geografi]]
[[Kategori:Geografi]]