Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk
1 371 byte lagt til ,  13. mar. 2023 kl. 10:55
ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:     
== Generelt ==
 
== Generelt ==
  −
[[Image:Sosialitet1.gif|thumb|alt=Oppreist person med personsenter i magen|Personsenteret til en oppreist person sammenfaller med tyngdepunktet]]
  −
[[Image:Sosialitet2.gif|thumb|alt=Bøyd person, fortsatt med personsenter i magen|I andre positurer forblir personsenteret i mageregionen.]]
  −
   
Sosialitet er et mål på hvor sosial en person er, men kan også brukes som mål på styrken i et mellommenneskelig forhold. Enheten for sosialitet er ''sos'', der 1 ''sos'' = 1 ''ph/m<sup>2</sup>d'', eller persontimer per kvadratmeter per døgn. Eksempelvis har du en sosialitet på 24 ''ph/m<sup>2</sup>d'' dersom du har en person på én meters avstand hele døgnet.
 
Sosialitet er et mål på hvor sosial en person er, men kan også brukes som mål på styrken i et mellommenneskelig forhold. Enheten for sosialitet er ''sos'', der 1 ''sos'' = 1 ''ph/m<sup>2</sup>d'', eller persontimer per kvadratmeter per døgn. Eksempelvis har du en sosialitet på 24 ''ph/m<sup>2</sup>d'' dersom du har en person på én meters avstand hele døgnet.
    
Denne måten å beregne sosialitet har en enkel fysisk forklaring. Mennesker er sosiale vesener med sosiale antenner. Disse antennene sender ut sosiale partikler, såkalte [[sosioner]], som mottas av de sosiale antennene til andre personer i nærheten. Sosioner er ennå ikke er vitenskapelig bevist, og derfor kjenner man ikke antallet sosioner en person utstråler.
 
Denne måten å beregne sosialitet har en enkel fysisk forklaring. Mennesker er sosiale vesener med sosiale antenner. Disse antennene sender ut sosiale partikler, såkalte [[sosioner]], som mottas av de sosiale antennene til andre personer i nærheten. Sosioner er ennå ikke er vitenskapelig bevist, og derfor kjenner man ikke antallet sosioner en person utstråler.
   −
Som med annen punktutstråling, avtar konsentrasjonen av sosioner med kvadratet av avstanden. Sosialiteten mellom to personer beregnes med formelen <m>S= \frac{24}{r^{2}}</m>, der ''S'' er sosialiteten og ''r'' er avstanden i meter. Avstanden som inngår i formelen er avstanden mellom personenes ''personsenter''. Personsenteret er definert som massesenteret i oppreist tilstand (se illustrasjon). I virkeligheten stråler sosionene fra hele menneskekroppen og absorberes i kontakt med den andre personen, men personsenteret er innført som en praktisk tilnærming. Bruk av massesenter i stedet for personsenter medfører fare for å [[dele på null]] dersom massesentrene er sammenfallende, for eksempel når to personer ligger som to [[hestesko]] mot hverandre.
+
Som med annen punktutstråling, avtar konsentrasjonen av sosioner med kvadratet av avstanden. Sosialiteten mellom to personer beregnes med formelen <math>S= \frac{24}{r^{2}}</math>, der ''S'' er sosialiteten og ''r'' er avstanden i meter. Avstanden som inngår i formelen er avstanden mellom personenes ''personsenter''. Personsenteret er definert som massesenteret i oppreist tilstand (se illustrasjon). I virkeligheten stråler sosionene fra hele menneskekroppen og absorberes i kontakt med den andre personen, men personsenteret er innført som en praktisk tilnærming. Bruk av massesenter i stedet for personsenter medfører fare for å [[dele på null]] dersom massesentrene er sammenfallende, for eksempel når to personer ligger som to [[hestesko]] mot hverandre.
 +
 
 +
<gallery>
 +
File:Sosialitet1.gif|Personsenteret til en oppreist person sammenfaller med tyngdepunktet
 +
File:Sosialitet2.gif|I andre positurer forblir personsenteret i mageregionen
 +
</gallery>
    
For en vanlig person befinner personsenteret seg i den øvre mageregionen, men dette varierer med kjønn, alder og kroppslige variasjoner. For tabeller, se ''NS-EN-1742 Sosialitet - Bestemmelse av personsenter''.
 
For en vanlig person befinner personsenteret seg i den øvre mageregionen, men dette varierer med kjønn, alder og kroppslige variasjoner. For tabeller, se ''NS-EN-1742 Sosialitet - Bestemmelse av personsenter''.
Linje 16: Linje 17:  
Formelen i avsnittet over gir den momentane sosialiteten. For å beregne gjennomsnittlig daglig sosialitet, kan man benytte følgende formel:
 
Formelen i avsnittet over gir den momentane sosialiteten. For å beregne gjennomsnittlig daglig sosialitet, kan man benytte følgende formel:
   −
<m>
+
<math>
 
S=\int_{t=0}^{t=24h}\frac{dt}{r^{2}}
 
S=\int_{t=0}^{t=24h}\frac{dt}{r^{2}}
</m>
+
</math>
    
== Sosialitet med flere aktører ==
 
== Sosialitet med flere aktører ==
Linje 26: Linje 27:  
Med superposisjon kan sosialitetsformelen skrives slik:
 
Med superposisjon kan sosialitetsformelen skrives slik:
   −
<m>
+
<math>
 
S=\underset{i=1}{\overset{N}{\sum}}\int_{t=0}^{t=\24}\frac{dt}{r_{i}^{2}}
 
S=\underset{i=1}{\overset{N}{\sum}}\int_{t=0}^{t=\24}\frac{dt}{r_{i}^{2}}
</m>
+
</math>
    
Formelen viser at total sosialitet er summen av sosialitetsbidraget fra ''N'' personer i nærheten.
 
Formelen viser at total sosialitet er summen av sosialitetsbidraget fra ''N'' personer i nærheten.
Linje 40: Linje 41:  
=== Styrke i forhold ===
 
=== Styrke i forhold ===
 
For å måle styrken i et forhold benyttes den første formelen ovenfor. Tallet kan benyttes som terskelverdi for å anslå om et romantisk forhold har potensial. Det har også et bruksområde innen jus for å vurdere mislighold av en sosial relasjon, for eksempel i henhold til [[tankegods|«tanken som teller»-klausulen]].
 
For å måle styrken i et forhold benyttes den første formelen ovenfor. Tallet kan benyttes som terskelverdi for å anslå om et romantisk forhold har potensial. Det har også et bruksområde innen jus for å vurdere mislighold av en sosial relasjon, for eksempel i henhold til [[tankegods|«tanken som teller»-klausulen]].
 +
 +
=== Festvurdering ===
 +
Sosialitetsformelen kan brukes for å regne ut hvor høy sosialitet vi kan oppnå av en fest. Formelen under er utledet for et sirkulært festlokale med areal ''A'', der ''n'' andre personer er uniformt fordelt i sirkler rundt deg. Dersom man befinner seg utenfor sentrum av rommet, synker sosialiteten. Formelen kan med rimelig nøyaktighet også benyttes for rektangulære rom.
 +
 +
<math>S \approx \frac{48 \pi ^2 k^2}{A} \left( \gamma + ln \left( k \right) \right)</math>, der <math>\gamma = 0,5772...</math> er Euler–Mascheronis konstant og <math>k = \frac{1}{2} \left( \sqrt{ \frac{4n}{\pi}+1} -1 \right)</math>
 +
 +
For ulike verdier at ''A'' og ''n'' gir dette følgende sosialitet:
 +
 +
{| class="wikitable" style="text-align: right;"
 +
|-
 +
!
 +
!
 +
! colspan="6" | ''A''
 +
|-
 +
!
 +
!
 +
! 10
 +
! 20
 +
! 50
 +
! 100
 +
! 200
 +
! 500
 +
|-
 +
! rowspan="5" | ''n''
 +
! 5
 +
| 14,7
 +
| 7,4
 +
| 2,9
 +
| 1,5
 +
| 0,7
 +
| 0,3
 +
|-
 +
! 10
 +
| 76,3
 +
| 38,1
 +
| 15,3
 +
| 7,6
 +
| 3,8
 +
| 1,5
 +
|-
 +
! 20
 +
|
 +
| 132,8
 +
| 53,1
 +
| 26,6
 +
| 13,3
 +
| 5,3
 +
|-
 +
! 50
 +
|
 +
|
 +
| 215,6
 +
| 107,8
 +
| 53,9
 +
| 21,6
 +
|-
 +
! 100
 +
|
 +
|
 +
|
 +
| 280,3
 +
| 140,2
 +
| 56,1
 +
|}
 +
 +
Det er verdt å merke at for to eller færre personer gir funksjonen negativ sosialitet, uavhengig av festlokalets areal. En fest med bare to personer er ''ikke'' en fest, og å hevde det innebærer negativ sosial status.
    
== Bakgrunnsstråling ==
 
== Bakgrunnsstråling ==
Med 7 milliarder mennesker på jorden er det nødvendigvis en del bakgrunnsstråling. Det finnes ingen eksakte tall på bakgrunnsstrålingen, men datasimuleringer med uniform fordeling viser at det ligger i størrelsesordenen 0.02 ''ph/m<sup>2</sup>d''.
+
Med 7 milliarder mennesker på jorden er det nødvendigvis en del bakgrunnsstråling. Det finnes ingen eksakte tall på bakgrunnsstrålingen, men det kan gjøres en tilnærming. Jordens overflate er ca. 500 millioner
 +
kvadratkilometer, og folketallet er omtrent 7,4 milliarder. I henhold til formelen over gir dette en bakgrunnsstråling på 0,025 ''ph/m<sup>2</sup>d''.
    
== Personer med ulik bølgelengde ==
 
== Personer med ulik bølgelengde ==
Linje 50: Linje 118:  
I analogi til en fjærbelastet kloss med friksjon kan det vises at det sosiale utslaget vil variere av frekvensen og dempingen. Dette kan også skrives om til en funksjon av relativ frekvens i forhold til egenfrekvensen og dempning i forhold til kritisk dempning. Da får vi en korreksjonsfaktor som tar hensyn til de ulike frekvensene.
 
I analogi til en fjærbelastet kloss med friksjon kan det vises at det sosiale utslaget vil variere av frekvensen og dempingen. Dette kan også skrives om til en funksjon av relativ frekvens i forhold til egenfrekvensen og dempning i forhold til kritisk dempning. Da får vi en korreksjonsfaktor som tar hensyn til de ulike frekvensene.
   −
<m>
+
<math>
 
K=\frac{F_{0}}{\sqrt{\left(k-m\omega^{2}\right)^{2}+\left(c\omega\right)^{2}}}=\frac{F_{0}/k}{\sqrt{\left(1-\beta\right)^{2}+\left(2\zeta\beta\right)^{2}}}
 
K=\frac{F_{0}}{\sqrt{\left(k-m\omega^{2}\right)^{2}+\left(c\omega\right)^{2}}}=\frac{F_{0}/k}{\sqrt{\left(1-\beta\right)^{2}+\left(2\zeta\beta\right)^{2}}}
</m>
+
</math>
   −
<m>
+
<math>
 
C=\frac{K}{F_{0}/k}=\frac{1}{\sqrt{\left(1-\beta\right)^{2}+\left(2\zeta\beta\right)^{2}}}
 
C=\frac{K}{F_{0}/k}=\frac{1}{\sqrt{\left(1-\beta\right)^{2}+\left(2\zeta\beta\right)^{2}}}
</m>
+
</math>
   −
<m>
+
<math>
 
\zeta=\frac{c}{c_{k}}
 
\zeta=\frac{c}{c_{k}}
</m>
+
</math>
   −
<m>
+
<math>
 
\beta=\frac{\omega}{\omega_{e}}
 
\beta=\frac{\omega}{\omega_{e}}
</m>
+
</math>
   −
<m>
+
<math>
 
\omega_{e}=\sqrt{\frac{k}{m}}
 
\omega_{e}=\sqrt{\frac{k}{m}}
</m>
+
</math>
   −
<m>
+
<math>
 
c_{k}=2\sqrt{km}=2m\omega_{e}
 
c_{k}=2\sqrt{km}=2m\omega_{e}
</m>
+
</math>
    
<lines title="Sosialitet" ymin=0 ymax=10 colors=FF0000,FFBB00,B1F100,057D9F,580EAD ylabel=5 xlabel legend grid=y size=400x200>
 
<lines title="Sosialitet" ymin=0 ymax=10 colors=FF0000,FFBB00,B1F100,057D9F,580EAD ylabel=5 xlabel legend grid=y size=400x200>

Navigasjonsmeny