4 438
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
mLinje 33:
Linje 33: − − [[Image:Nærhet.gif|500px|right|alt=Nærhet]] Linje 62:
Linje 60: + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + − Til høyre vises et plott av utslagsvariasjonen avhengig av disse variablene. Grafen viser at utslaget er størst når 2. personens sosioner har omtrent samme frekvens som 1. personens. Vi ser også at selv lave frekvenser vil gi et visst utslag, mens responsen går mot null ved høye frekvenser.+
ingen redigeringsforklaring
Til nå har vi bare betraktet sosiale relasjoner med aktører på samme bølgelengde. Men som fotoner kan sosioner ha ulikt energiinnhold, og det sosiale utslaget er sterkt avhengig av sosionfrekvensen.
Til nå har vi bare betraktet sosiale relasjoner med aktører på samme bølgelengde. Men som fotoner kan sosioner ha ulikt energiinnhold, og det sosiale utslaget er sterkt avhengig av sosionfrekvensen.
I analogi til en fjærbelastet kloss med friksjon kan det vises at det sosiale utslaget vil variere av frekvensen og dempingen. Dette kan også skrives om til en funksjon av relativ frekvens i forhold til egenfrekvensen og dempning i forhold til kritisk dempning. Da får vi en korreksjonsfaktor som tar hensyn til de ulike frekvensene.
I analogi til en fjærbelastet kloss med friksjon kan det vises at det sosiale utslaget vil variere av frekvensen og dempingen. Dette kan også skrives om til en funksjon av relativ frekvens i forhold til egenfrekvensen og dempning i forhold til kritisk dempning. Da får vi en korreksjonsfaktor som tar hensyn til de ulike frekvensene.
</m>
</m>
<lines title="Sosialitet" ymin=0 ymax=10 colors=FF0000,FFBB00,B1F100,057D9F,580EAD ylabel=5 xlabel legend grid=y size=400x200>
,ζ=0.05 ,0.1 ,0.2 ,0.5 ,1.0
0.0, 1.00, 1.00, 1.00, 1.00, 1.00
, 1.05, 1.05, 1.05, 1.05, 1.05
, 1.11, 1.11, 1.11, 1.10, 1.08
, 1.18, 1.18, 1.17, 1.16, 1.11
, 1.25, 1.25, 1.24, 1.21, 1.12
, 1.33, 1.33, 1.32, 1.26, 1.11
, 1.43, 1.42, 1.41, 1.31, 1.08
, 1.54, 1.53, 1.50, 1.35, 1.05
, 1.66, 1.65, 1.61, 1.39, 1.00
, 1.81, 1.79, 1.73, 1.41, 0.95
0.5, 1.99, 1.96, 1.86, 1.41, 0.89
, 2.21, 2.16, 2.00, 1.41, 0.84
, 2.47, 2.39, 2.14, 1.39, 0.79
, 2.81, 2.68, 2.29, 1.35, 0.74
, 3.25, 3.02, 2.44, 1.31, 0.70
, 3.83, 3.43, 2.56, 1.26, 0.66
, 4.64, 3.90, 2.65, 1.21, 0.62
, 5.80, 4.41, 2.69, 1.16, 0.59
, 7.43, 4.86, 2.68, 1.10, 0.55
, 9.31, 5.09, 2.61, 1.05, 0.53
1.0, 10.00, 5.00, 2.50, 1.00, 0.50
, 8.60, 4.63, 2.36, 0.95, 0.48
, 6.73, 4.14, 2.22, 0.91, 0.45
, 5.29, 3.64, 2.07, 0.86, 0.43
, 4.29, 3.20, 1.92, 0.82, 0.42
, 3.58, 2.83, 1.79, 0.78, 0.40
, 3.06, 2.52, 1.67, 0.75, 0.38
, 2.67, 2.26, 1.55, 0.72, 0.37
, 2.36, 2.05, 1.45, 0.69, 0.35
, 2.12, 1.87, 1.36, 0.66, 0.34
1.5, 1.92, 1.71, 1.28, 0.63, 0.33
, 1.75, 1.58, 1.21, 0.61, 0.32
, 1.61, 1.47, 1.14, 0.59, 0.31
, 1.49, 1.37, 1.08, 0.56, 0.30
, 1.39, 1.29, 1.02, 0.54, 0.29
, 1.30, 1.21, 0.97, 0.53, 0.28
, 1.22, 1.14, 0.93, 0.51, 0.27
, 1.15, 1.08, 0.89, 0.49, 0.26
, 1.09, 1.02, 0.85, 0.48, 0.26
, 1.03, 0.97, 0.81, 0.46, 0.25
2.0, 0.98, 0.93, 0.78, 0.45, 0.24
, 0.93, 0.89, 0.75, 0.43, 0.24
, 0.89, 0.85, 0.72, 0.42, 0.23
, 0.85, 0.81, 0.70, 0.41, 0.22
, 0.82, 0.78, 0.67, 0.40, 0.22
, 0.79, 0.75, 0.65, 0.39, 0.21
, 0.76, 0.73, 0.63, 0.38, 0.21
, 0.73, 0.70, 0.61, 0.37, 0.20
, 0.70, 0.68, 0.59, 0.36, 0.20
, 0.68, 0.65, 0.57, 0.35, 0.20
2.5, 0.66, 0.63, 0.55, 0.34, 0.19
, 0.64, 0.61, 0.54, 0.34, 0.19
, 0.62, 0.59, 0.52, 0.33, 0.18
, 0.60, 0.58, 0.51, 0.32, 0.18
, 0.58, 0.56, 0.50, 0.31, 0.18
, 0.56, 0.55, 0.48, 0.31, 0.17
, 0.55, 0.53, 0.47, 0.30, 0.17
, 0.53, 0.52, 0.46, 0.29, 0.17
, 0.52, 0.50, 0.45, 0.29, 0.16
, 0.51, 0.49, 0.44, 0.28, 0.16
3.0, 0.49, 0.48, 0.43, 0.28, 0.16
</lines>
Over vises et plott av utslagsvariasjonen avhengig av disse variablene. Grafen viser at utslaget er størst når 2. personens sosioner har omtrent samme frekvens som 1. personens. Vi ser også at selv lave frekvenser vil gi et visst utslag, mens responsen går mot null ved høye frekvenser.
De ulike grafene i figuren viser det vi til nå har omtalt som dempning. Det illustrerer ulike personers evne til å få sosial respons fra et bredt spekter av sosionfrekvenser. Mennesker med lite dempning vil kunne få uhemmede sosiale utslag i nærkontakt med personer i samme frekvensområde. En annen observasjon er at høy dempning medfører en forflyting av maksutslaget mot lavere frekvenser. Det kan tolkes som at de som er tolerante for ulike frekvenser vil legge seg på et lavere frekvensnivå.
De ulike grafene i figuren viser det vi til nå har omtalt som dempning. Det illustrerer ulike personers evne til å få sosial respons fra et bredt spekter av sosionfrekvenser. Mennesker med lite dempning vil kunne få uhemmede sosiale utslag i nærkontakt med personer i samme frekvensområde. En annen observasjon er at høy dempning medfører en forflyting av maksutslaget mot lavere frekvenser. Det kan tolkes som at de som er tolerante for ulike frekvenser vil legge seg på et lavere frekvensnivå.