Sjørøvere

Fra viktigperia, der sannhet møter veggen
Revisjon per 29. des. 2011 kl. 19:16 av Halvor (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Saltveien
Kart som viser sjørøvernes ruter, den såkalte «saltveien»

Du trodde kanskje at ordet sjørøver hadde sitt opphav fra folk som drev med ran og det som verre er på havet? Da må du være klar for en proverbial kalddusj. Sjørøvere var en nomadestamme i Israel rundt år 0 som demonstrerte mot romerne ved å stjele sjøvann fra Middelhavet.

Historikk

Sjørøverne var nomader som kontinuerlig vandret fra Dødehavet til kysten ved Middelhavet for å stjele sjøvann. Ved kysten gjemte de seg i huler, og kom bare ut med krukkene sine om natten. Dette gjorde de for å unngå den romerske kystvakten, som på den tiden bestod av tre bemannede joller og et par dusin veldresserte måker. Når krukkene med vann var fulle, begynte ferden til Dødehavet. Framme ved Dødehavet ble vannet tømt ut i seremonisk dans som trolig har gitt opphav til synkronsvømming.[Her trengs ingen referanse]

Dødehavet

Dødehavet kan betraktes som en kunstig innsjø, siden hullet som ble fylt med sjøvann utelukkende ble gravd av pensjonerte skuespillere med proteser. Saltkonsentrasjonen på 30 % kan forklares ved at en god del av det middelhavske sjøvannet (saltkonsentrasjon 3,1 - 3,8 %) fordampet på turen, og saltkonsentrasjonen i det gjenværende vannet ble høyere. Det er kanskje litt vanskelig for deg å forstå, men din ignoranse faller på din egen urimelighet. En såkalt «fun-fact» er at Jesus gikk på Dødehavet sommeren år 30, da saltkonsentrasjonen hadde et rekordnivå på 84 %.

Romerne

Romerne var naturligvis redde for at sjørøverne skulle stjele hele Middelhavet, og var selvfølgelig ikke vennlig innstilt overfor dem. Men sjørøvernes geriljataktikker gjorde det vanskelig for romerne, så vanskelig at romerne valgte en annen taktikk. Siden de ikke kunne vinne, ville de i alle fall ødelegge for sjørøverne, og det ble besluttet fra øverste hold å bruke den brente jords taktikk. Romerne kunne raskt konkludere med Middelhavets manglende evne til å ta fyr, men fikk uheldigvis også merke hvor brennbare tre gamle joller er. Nesten hele Kystvakten gikk tapt (tre joller m/mannskap, 10 måker), og det ble besluttet å heller tilføre vann fra Atlanterhavet for å kompensere for det vannet sjørøverne tok. Slik ble Gibraltarstredet åpnet.