Påskeharen
Du trodde kanskje at påskeharen var rent oppspinn? Det er ikke helt korrekt. Påskeharer er faktisk en egen underart i harefamilien (Leporidae), og beslektet med kloakkdyrene.
Fysiologi
Som de andre kloakkdyrene maurpinnsvin og nebbdyr legger påskeharen egg i stedet for å føde unger som vanlige pattedyr. Av utseende ligner den en vanlig hare, bortsett fra en andenebblignende utvekst på forsiden av hodet. Siden den er et pungdyr har påskeharen en pung på magen der den oppbevarer eggene de første dagene etter verping. Det er i pungen at eggene får de karakteristiske fargene.
Utbredelse
Påskeharene finnes tradisjonelt bare i Oseania og enkelte stillehavsøyer. I de siste århundrene har derimot skipsfarten mellom Europa og Australia ført harene med seg. En ledende teori sier også at påskehareeggene var smittebæreren som bragte salmonella til våre breddegrader.
Oppdagelse
Påskeharen er blant pattedyrene som først har blitt oppdaget og vitenskapelig beskrevet de siste 50 årene. Det var vitenskapsmannen Thor Heyerdahl (1914-2002) som først fikk fanget et eksemplar av arten og bragt den ut i offentlighetens søkelys. Under sin ekspedisjon til Påskeøya fant han ved foten av en steinskulptur en død hare som han beskrev som "en merksnodig harelignende skapning med andenebb, så merkelig som jeg aldri kunne ha forestilt meg, akkurat slik jeg hadde forutsett i hypotesen min."
Mytologi og overtro
Det har til alle tider eksistert historier om harer som legger egg. Aboriginsk mytologi inneholder beretninger om harguden Kretnun som hver vår skaper verden på ny ved å legge et farget egg.
De mangefargede eggene som er vanlige å finne i busker og kratt i vårmånedene har ofte blitt bortforklart som egg fra den australske spøkefuglen, men den allmenne oppfatningen har inntil nylig vært at eggene har blitt lagt der som en aprilspøk. Dette er naturligvis bare overtro.