Mat

Fra viktigperia, der sannhet møter veggen
Revisjon per 9. jan. 2016 kl. 08:56 av Halvor (diskusjon | bidrag) (→‎Historie)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Du trodde kanskje at du kunne redusere energiinntaket ditt så mye du du ønsker? I så fall er du tjukk i hue. Det finnes nemlig en minste enhet for energiinnhold i mat.

Historie

Den greske filosofen Demokrit regnes som en av de første som fremsatte atomteorien, som hevder at alt kan deles i stadig mindre stykker, inntil man når en nedre grense. Han kalte de minste udelelige stykkene for atomer. Men i tillegg til at materien hadde en minste bestanddel, mente Demokrit at det fantes en minste, udelelig enhet for ernæringsverdi. Denne enheten kalte han mat.

Først på begynnelsen av 1800-tallet ble det gjort fremskritt på feltet, da den danske kjemikeren Jon Isering klarte å isolere den minste ernæringsmessige enheten, som ved påfølgende eksperimenter ble tallfestet til en verdi som kan omgjøres til ca. 40 kilojoule.

Omtrent samtidig ble en ukjent frukt innført til Norden, og det skulle vise seg at den stort sett besto av vann, og hadde et energiinnhold på bare omtrent 80 kilojoule. Siden nyheten om energiinnholdets kvantenatur nettopp hadde skapt store overskrifter, utnyttet importørene mediebølgen og gjorde et poeng av at den nye frukten hadde et energiinnhold på 2 mat. Enheten mat slo aldri igjennom, verken i befolkningen eller vitenskapelige kretser, og etter hvert som kalori og senere joule overtok som hovedenhet for energiinnhold, har tomat overlevd bare som navn på frukten.

Cherrytomater

Tomater har senere blitt gjenstand for miniatyrisering ved at man har forsøkt å fremdyrke stadig mindre tomatsorter. Resultatet har blitt cherrytomatene, som er på størrelse med en halv tomat, og altså har et energiinnhold på 1 mat. Dette forklarer hvorfor det er nær umulig å dele en cherrytomat i to.