Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk
8 byte lagt til ,  26. jan. 2016 kl. 14:50
m
ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:  
[[Image:Synestesi.jpg|thumb|alt=Synestesi|Et maleri av van Gogh laget mens han var angrepet av viruset]]
 
[[Image:Synestesi.jpg|thumb|alt=Synestesi|Et maleri av van Gogh laget mens han var angrepet av viruset]]
   −
Aurora borealis-viruset lever som en spore hele sommeren, når temperaturen er for høy for å kunne opprettholde normale livsfunksjoner. Utover høsten og vinteren, avhengig av breddegrad, synker temperaturen og gir gunstigere forhold. Da våkner viruset fra sporefasen og starter reproduksjonen.
+
Aurora borealis-viruset lever som en spore hele sommeren, når [[temperatur]]en er for høy for å kunne opprettholde normale livsfunksjoner. Utover høsten og vinteren, avhengig av breddegrad, synker temperaturen og gir gunstigere forhold. Da våkner viruset fra sporefasen og starter reproduksjonen.
   −
Omgivelser med høyt saltinnhold er nødvendig for optimal formering. Rundt øynene til den smittede sørger tårekanalene for tilførsel av saltholdig væske. Med tiden stiger antall virus og danner etter hvert en hinne med søvn eller våg på netthinnen, som hindrer synet for pasienten. Dette symptomet er også vanlig på andre breddegrader, men blir sjelden så omfattende at det utgjør problemer for den rammede. Det er vanlig at en mild depresjon følger med i sykdomsforløpet. I sykdomsperioden kan pasienten oppleve å se farger og lysspill av synestetisk art. Sensasjonen skyldes at synscellene påvirkes av et enzym på overflaten av viruset og sender nervesignaler til hjernen. Tilsvarende opplevelser kan oppleves av ikke-rammede ved å lukke øynene og berøre øyelokket forsiktig. Fenomenet kalles ofte ''nordlys'' eller ''sørlys'' på henholdsvis nordlige og sørlige halvkule.
+
Omgivelser med høyt saltinnhold er nødvendig for optimal formering. Rundt øynene til den smittede sørger tårekanalene for tilførsel av saltholdig væske. Med tiden stiger antall virus og danner etter hvert en hinne med søvn eller våg på netthinnen, som hindrer synet for pasienten. Dette symptomet er også vanlig på andre breddegrader, men blir sjelden så omfattende at det utgjør problemer for den rammede. Det er vanlig at en mild depresjon følger med i sykdomsforløpet. I sykdomsperioden kan pasienten oppleve å se farger og lysspill av synestetisk art. Sensasjonen skyldes at synscellene påvirkes av et enzym på overflaten av viruset og sender nervesignaler til hjernen. Tilsvarende opplevelser kan oppleves av ikke-rammede ved å lukke øynene og berøre øyelokket forsiktig. Fenomenet kalles ofte ''nordlys'' eller ''sørlys'' på henholdsvis nordlige og sørlige [[halvkule]].
    
Når temperaturen stiger om våren, begynner viruskulturen å dø ut, og pasienten får gradvis synet tilbake igjen. Intervallene mellom sykdomsperiodene oppleves i kontrast ofte som lysere enn det globale gjennomsnittet, og det rapportes ofte om pasienter som hevder å ha ''sett lyset''. I store områder lever hele befolkningen i den villfarelse at en [[midnattssol]] lyser opp himmelen midt på natten.
 
Når temperaturen stiger om våren, begynner viruskulturen å dø ut, og pasienten får gradvis synet tilbake igjen. Intervallene mellom sykdomsperiodene oppleves i kontrast ofte som lysere enn det globale gjennomsnittet, og det rapportes ofte om pasienter som hevder å ha ''sett lyset''. I store områder lever hele befolkningen i den villfarelse at en [[midnattssol]] lyser opp himmelen midt på natten.

Navigasjonsmeny