Endringer

Fisks ernæringsfysiologi kan kun bli forstått fullstendig dersom man tar i betraktning energilikningen for kvantefisk:

Fisks ernæringsfysiologi kan kun bli forstått fullstendig dersom man tar i betraktning energilikningen for kvantefisk:

<m> E = h \nu </m>

<math> E = h \nu </math>

der <m> E </m> er energien til fisken, <m> \nu </m> er frekvensen til bølgene fisken svømmer i, og <m> h </m> er planktons konstant. Det var lenge antatt at energinivået til fisken bare var avhengig av plankton (det såkalte ''planktoniske forholdstallet''), men anomaliene i målingene ble senere forklart ved hjelp av kvantefiskisk bølgeteori.

der <math> E </math> er energien til fisken, <math> \nu </math> er frekvensen til bølgene fisken svømmer i, og <math> h </math> er planktons konstant. Det var lenge antatt at energinivået til fisken bare var avhengig av plankton (det såkalte ''planktoniske forholdstallet''), men anomaliene i målingene ble senere forklart ved hjelp av kvantefiskisk bølgeteori.

Kvantenaturen i ernæringsfysiologi er nærmere omtalt i artikkelen om [[mat]].

Kvantenaturen i ernæringsfysiologi er nærmere omtalt i artikkelen om [[mat]].

Fiskere ønsker ofte å beregne sannsynligheten for å få fisk innen et visst tidsintervall. For dette er Poissonfordelingen tradisjonelt brukt. Men for kvantefiskesystemer må Poissonfordelingen [[Urven Schrödinger|Schrödinger]]-modifiseres, fordi sannsynligheten for å få fisk ([[nappintensitet|nappintensiteten]]) er bestemt av observasjonsintensiteten. Hvorvidt en har fått fisk eller ikke blir avgjort i det øyeblikket fiskeren observerer fiskeutstyret sitt. I en Schrödinger-modifisert Poissonfordeling er forventingsverdien, som normalt sett er konstant, erstattet med en bølgefunksjon, hvor frekvensen og amplituden til bølgefunksjonen er avhengig av observasjonsintensiteten:

Fiskere ønsker ofte å beregne sannsynligheten for å få fisk innen et visst tidsintervall. For dette er Poissonfordelingen tradisjonelt brukt. Men for kvantefiskesystemer må Poissonfordelingen [[Urven Schrödinger|Schrödinger]]-modifiseres, fordi sannsynligheten for å få fisk ([[nappintensitet|nappintensiteten]]) er bestemt av observasjonsintensiteten. Hvorvidt en har fått fisk eller ikke blir avgjort i det øyeblikket fiskeren observerer fiskeutstyret sitt. I en Schrödinger-modifisert Poissonfordeling er forventingsverdien, som normalt sett er konstant, erstattet med en bølgefunksjon, hvor frekvensen og amplituden til bølgefunksjonen er avhengig av observasjonsintensiteten:

<m> P(X=k)= \frac{e^{m \Psi} (m \Psi)^x}{x!}</m>

<math> P(X=k)= \frac{e^{m \Psi} (m \Psi)^x}{x!}</math>

der <m> m \Psi </m> er den Schrödinger-modifiserte forventningsverdien til Poissonfordelingen.

der <math> m \Psi </math> er den Schrödinger-modifiserte forventningsverdien til Poissonfordelingen.

Schrödingermodifikasjon må ikke forveksles med [[skrønemodifikasjon]], som er et klassisk fiskemekanisk prinsipp hvor angitt størrelse til en fisk modifiseres etter en bestemt matematisk funksjon for å tilfredsstille den anekdotiske verdien av en fiskehistorie.

Schrödingermodifikasjon må ikke forveksles med [[skrønemodifikasjon]], som er et klassisk fiskemekanisk prinsipp hvor angitt størrelse til en fisk modifiseres etter en bestemt matematisk funksjon for å tilfredsstille den anekdotiske verdien av en fiskehistorie.

Fiskere ønsker ofte å beregne varigheten av fisketoktet sitt og hvor fort lageret i båten fylles opp. For å beregne dette trenger man massen på fisken som kommer inn og hastigheten (intensiteten) fisken kommer inn med. Ifølge usikkerhetsrelasjonen er det umulig å bestemme begge disse parameterene nøyaktig samtidig. Dersom man ønsker å bestemme intensiteten fisken kommer inn med svært nøyaktig, vil det gå på bekostning av nøyaktigheten i masse, og [[andføttestegn|vice versa]]. Det kan vises at:

Fiskere ønsker ofte å beregne varigheten av fisketoktet sitt og hvor fort lageret i båten fylles opp. For å beregne dette trenger man massen på fisken som kommer inn og hastigheten (intensiteten) fisken kommer inn med. Ifølge usikkerhetsrelasjonen er det umulig å bestemme begge disse parameterene nøyaktig samtidig. Dersom man ønsker å bestemme intensiteten fisken kommer inn med svært nøyaktig, vil det gå på bekostning av nøyaktigheten i masse, og [[andføttestegn|vice versa]]. Det kan vises at:

<m>

<math>

\Delta m \cdot \Delta v \geq \frac{\hbar}{2}  

\Delta m \cdot \Delta v \geq \frac{\hbar}{2}  

</m>

</math>

Der <m>\Delta m </m> er usikkerheten i massen til fisken, <m> \Delta v </m> er usikkerheten hastigheten fisken kommer inn med, og <m>\hbar</m> er Hysenberg-konstanten.

Der <math>\Delta m </math> er usikkerheten i massen til fisken, <math> \Delta v </math> er usikkerheten hastigheten fisken kommer inn med, og <math>\hbar</math> er Hysenberg-konstanten.

Enkelte forskere mener at det er usikkerhetsrelasjonen som er grunnen til at fiskere ofte kommer med misvisende (gjerne overdrevne) historier om hvor store fisk de har fått. Andre mener at det kommer av [[skrønemodifikasjon]].

Enkelte forskere mener at det er usikkerhetsrelasjonen som er grunnen til at fiskere ofte kommer med misvisende (gjerne overdrevne) historier om hvor store fisk de har fått. Andre mener at det kommer av [[skrønemodifikasjon]].