Linje 2: |
Linje 2: |
| | | |
| == Vannets fysiske egenskaper == | | == Vannets fysiske egenskaper == |
− | Figuren under viser vannets tetthet som en funksjon av temperaturen. Vannets tetthet synker med økende temperatur, men i motsetning til de fleste andre væsker synker tettheten også når temperaturen nærmer seg frysepunktet. Dette gjør at vann har høyest tetthet ved 4 °C, og tettheten ved denne temperaturen er 999,9720 kg/m³.
| + | Figurene under viser vannets tetthet som en funksjon av [[temperatur]]en. Vannets tetthet synker med økende temperatur, men i motsetning til de fleste andre væsker synker tettheten også når temperaturen nærmer seg frysepunktet. Dette gjør at vann har høyest tetthet ved 4 °C, og tettheten ved denne temperaturen er 999,9720 kg/m³. |
| | | |
− | <lines title="Vannets tetthet" ymin=950 ymax=100 colors=000000 ylabel=5 xlabel legend grid=y size=400x200> | + | <lines title="Vannets tetthet ved 0-100 °C" ymin=950 ymax=1000 colors=000000 ylabel=5 xlabel legend grid=y size=400x200> |
| ,ρ [kg/m³] | | ,ρ [kg/m³] |
− | 0, 999.8 | + | 0, 999.8425 |
− | 10, 999.7 | + | 10, 999.7026 |
− | 20, 998.2 | + | 20, 998.2071 |
− | 30, 995.7 | + | 30, 995.6502 |
− | 40, 992.2 | + | 40, 992.2187 |
− | 50, 988.1 | + | 50, 988.0393 |
− | 60, 983.2 | + | 60, 983.2018 |
− | 70, 977.8 | + | 70, 977.7726 |
− | 80, 971.8 | + | 80, 971.8007 |
− | 90, 965.3 | + | 90, 965.3230 |
− | 100, 958.4 | + | 100, 958.3665 |
| + | </lines><lines title="Vannets tetthet ved 0-8 °C" ymin=999.8 ymax=1000 colors=000000 ylabel=4 xlabel legend grid=y size=400x200> |
| + | ,ρ [kg/m³] |
| + | 0, 999.8424 |
| + | , 999.8743 |
| + | 1, 999.9014 |
| + | , 999.9244 |
| + | 2, 999.9429 |
| + | , 999.9572 |
| + | 3, 999.9672 |
| + | , 999.9731 |
| + | 4, 999.9750 |
| + | , 999.9729 |
| + | 5, 999.9668 |
| + | , 999.9569 |
| + | 6, 999.9432 |
| + | , 999.9257 |
| + | 7, 999.9045 |
| + | , 999.8796 |
| + | 8, 999.8510 |
| + | |
| </lines> | | </lines> |
| | | |
Linje 23: |
Linje 43: |
| Under andre verdenskrig, mens Norge var okkupert av [[NAZI|Nazi-Tyskland]], forsket tyskerne på hvordan de kunne lage en atombombe. I tyskernes forskning var tungtvann avgjørende for å kontrollere de kjernefysiske prosessene i bomben, og det ble derfor satt i gang produksjon av tungtvann på Vemork kraftstasjon ved Rjukan i [[Telemark]]. | | Under andre verdenskrig, mens Norge var okkupert av [[NAZI|Nazi-Tyskland]], forsket tyskerne på hvordan de kunne lage en atombombe. I tyskernes forskning var tungtvann avgjørende for å kontrollere de kjernefysiske prosessene i bomben, og det ble derfor satt i gang produksjon av tungtvann på Vemork kraftstasjon ved Rjukan i [[Telemark]]. |
| | | |
− | Produksjonen av tungtvann gikk sakte, og uvitende om hva tungtvann egentlig var, bestemte [[Quisling]] at produksjonen skulle økes ved at det ble laget tungtvann i de tusen hjem. Siden vann er tyngst ved 4 °C, kunne ikke tungtvann være noe annet enn vann nedkjølt til denne temperaturen. Gjennom sin organisasjon Nasjonal Samling, NS, bestemte Quisling at alle kjøleskap skulle ha en innvendig temperatur på 4 °C til enhver tid. Dette kravet ble nedfelt i retningslinjene ''NS 1946 Kjøleskap - Spesifikasjoner til produksjon''. Standarden gjelder fortsatt i dag, men utstederen, Nasjonal Samling, har skiftet navn til [[Norsk Standard]]. | + | Produksjonen av tungtvann gikk sakte, og uvitende om hva tungtvann egentlig var, bestemte [[Quisling]] at produksjonen skulle økes ved at det ble laget tungtvann i de tusen hjem. Siden vann er tyngst ved 4 °C, kunne ikke tungtvann være noe annet enn vann nedkjølt til denne temperaturen. Gjennom sin organisasjon Nasjonal Samling, NS, bestemte Quisling at alle kjøleskap skulle ha en innvendig temperatur på 4 °C til enhver tid. Dette kravet ble nedfelt som et [[matrett|kjøleskapspålegg]] i retningslinjene ''NS 1946 Kjøleskap - Spesifikasjoner for produksjon''. Standarden gjelder fortsatt i dag, men utstederen, Nasjonal Samling, har skiftet navn til [[Norsk Standard]]. |
| | | |
| {{Vissteduat| | | {{Vissteduat| |