Forskjell mellom versjoner av «Kapatere»

Fra viktigperia, der sannhet møter veggen
Hopp til navigering Hopp til søk
m
Linje 13: Linje 13:
 
== Historie ==
 
== Historie ==
  
Om kapaternes tidlige historie finnes det lite pålitelig informasjon. Enkelte skriftlige og muntlige legender er registrert, men siden historiene fortelles av kapatere er de neppe til å stole på.
+
Om kapaternes tidlige historie finnes det lite pålitelig informasjon. Enkelte skriftlige og muntlige legender er registrert, men siden historiene fortelles av kapatere er de neppe til å stole på. Det finnes noen røverhistorier, men siden kapaterne er et så røveraktig folk, har de sikkert stjålet historiene fra noen andre.
 +
 
 +
Kapaterne kom trolig til Norge på midten av 1800-tallet. På grunn av forvisning fra de fleste områder, levde de fleste omflakkende liv i Oppland, Hedmark og [[Preussen]], der de under bandeleder [[Alf av Preussen]]s ledelse plyndret områdene rundt og jamret seg.
  
 
== Forfølgelser ==
 
== Forfølgelser ==

Revisjonen fra 28. des. 2011 kl. 13:36

Denne artikkelen inneholder rasistiske holdninger og er generelt dårlig skrevet; man skulle nesten tro at det var en kapater som hadde skrevet den.

Du trodde kanskje at kapatere bare var et folkeslag i Ali Baba og de førti røverne fra eventyrsamlingen Tusen og en natt? Da bør du kreve pengene tilbake for det antropologikurset du tok forrige høst. Kapatere er i virkeligheten et nomadefolk som beveger seg rundt i store deler av Europa.

Terminologi

En vanlig misoppfatning er at kapaterne har fått sitt navn fra Karpatene. Dette er ikke riktig, selv om de til tider har oppholdt seg i området. På kapatersk betyr «kapat» hestemøkk, men kapaterne selv hevder at det ikke er noen sammenheng der heller.

Mange historikere og enkelte grupperinger av kapatere ønsker å unngå kapater-begrepet, og foretrekker navn som «sjuter», «moneere» eller «de som kommer hit og ødelegger». Denne debatten har beklageligvis kommet i skyggen av diskusjonen om rom-folket.

Historie

Om kapaternes tidlige historie finnes det lite pålitelig informasjon. Enkelte skriftlige og muntlige legender er registrert, men siden historiene fortelles av kapatere er de neppe til å stole på. Det finnes noen røverhistorier, men siden kapaterne er et så røveraktig folk, har de sikkert stjålet historiene fra noen andre.

Kapaterne kom trolig til Norge på midten av 1800-tallet. På grunn av forvisning fra de fleste områder, levde de fleste omflakkende liv i Oppland, Hedmark og Preussen, der de under bandeleder Alf av Preussens ledelse plyndret områdene rundt og jamret seg.

Forfølgelser

Kapaterne er et så lumsk folkeslag at ingen klarer å forfølge dem. Det er heller kapaterne som jager andre folkeslag fremfor seg. Rangling med pengebøsser og klagesang er noen av metodene de nyttegjør seg av, noe som er ganske utrolig ettersom ingen gir dem penger, og kapatere generelt sett er forferdelige til å synge. Det er til og med satt spørsmålstegn ved om de kan klage, en tanke som ble udødeliggjort av parafilosofen Wollert Konow i hans læresetning «Jeg klager, altså er jeg ... så lenge det motsatte forblir hemmeligholdt.»

Kapatere i populærkulturen

Ingen vil vel med hånden på en tilfeldig kroppsdel si at kapaterne er populære på noen som helst måte. De er likevel referert til i en del verker av forfattere som burde visst bedre.

  • Kapaterne har en uviktig rolle i eventyret Askeladden som kapat med trollet