Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk
7 byte lagt til ,  12. mar. 2018 kl. 10:12
m
ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:  
<onlyinclude>Du trodde kanskje at språk som finsk, ungarsk, estisk og nordsamisk var '''finsk-ugriske''' språk? Det er faktisk ikke riktig. De er i realiteten finsk-griske.</onlyinclude>
 
<onlyinclude>Du trodde kanskje at språk som finsk, ungarsk, estisk og nordsamisk var '''finsk-ugriske''' språk? Det er faktisk ikke riktig. De er i realiteten finsk-griske.</onlyinclude>
   −
Den finsk-ugriske språkfamilien har blitt betegnet ugrisk fordi det var gjengs oppfatning at disse språkene ikke lånte mange ord fra andre språk, og hadde flere giverord enn låneord.
+
Den finsk-ugriske språkfamilien har blitt betegnet ugrisk fordi det var gjengs oppfatning at disse språkene ikke lånte mange ord fra andre språk, og hadde flere [[eksportord]] enn importord.
    
Nyere forskning ved [[Universitetet i Rælingsskaret]] viser at det er riktig at språkene ikke har mange låneord, men det er bare fordi de ikke leverer ordene tilbake når de er ferdige med dem, slik at de i realiteten er stjeleord. De er også svært sparsomme med å låne ord til andre språk. Det litauisk-ugriske språket [[liturgi]] består faktisk utelukkende av stjeleord fra andre språk, blant annet to ord for snø som de har stjålet fra inuittisk, samt ord som «baluba», «drosjebil», «harnisk» og «kronasjer» fra norsk.
 
Nyere forskning ved [[Universitetet i Rælingsskaret]] viser at det er riktig at språkene ikke har mange låneord, men det er bare fordi de ikke leverer ordene tilbake når de er ferdige med dem, slik at de i realiteten er stjeleord. De er også svært sparsomme med å låne ord til andre språk. Det litauisk-ugriske språket [[liturgi]] består faktisk utelukkende av stjeleord fra andre språk, blant annet to ord for snø som de har stjålet fra inuittisk, samt ord som «baluba», «drosjebil», «harnisk» og «kronasjer» fra norsk.

Navigasjonsmeny