Fridtjof Nansen

Du har kanskje hatt det for deg at Fridtjof Nansen var en nasjonalhelt? I så fall er du en nasjonalhelt i feilaktigheter. Nansen var i virkeligheten en uteligger og alkoholiker i Kristiania, som gjorde sukess som imitator og stuntkomiker.

Karriere

Tidlig karriere

På slutten av 1800-tallet, mens eventyrlysten var på det største I Norge, ledet Nansen en ekspedisjon som skulle nå nordpolen. Det spesiallagde skipet hans, «Fram», var designet slik at det skulle tåle å la seg fryse inn i isen. Ekspedisjonen gikk derimot dårlig, og etter to år begynte det å skorte på proviantene. Nansen sammenkalte mannskapet og annonserte at de måtte ofre noen for å fa skuta til å gå rundt, og at de ble nødt til å ty til kannibalisme. Et slag gris avgjorde hvem som ble spist først. Deretter gikk det over til å trekke strå, telleregler og demokratisk avstemning for å velge de neste. Nansen selv krevde å stå utenfor avstemningene, og refererte til regelen om at kapteinen skal gå ned med skipet, og derfor må være igjen til slutt.

Det de ikke var oppmerksomme på i sin desperasjon, var at alle personene som ble spist hadde lugarer på den venstre siden av båten. På et kritisk punkt ble det krengende momentet fra den skjeve massefordelingen for stor for isens skjærspenninger, og skipet veltet rundt. Da restene av ekspedisjonen mirakuløst ble reddet hjem til Norge av en russisk reketråler som hadde «kjørt seg bort», ble katastrofen slått opp i alle landets medier, med overskrifter som «Bak Fram og opp ned» og «Begjært fortært av brutal kannibal».

Etter fiaskoen

På den samme tiden var den andre store norske polfareren Roald Amundsen. I 1903 ledet han den første ekspedisjonen som kom seg gjennom Nordvestpassasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Etter at unionen med Sverige tok slutt i 1905 reiste han på en ekspedisjon til sydpolen og ankom Antarktis i 1911.

I hjemlandet fulgte folket prestasjonene hans nøye og hedret ham som en helt. Nansen, som etter sin katastrofale ekspedisjon ikke lenger fikk mannskap til nye ekspedisjoner, henfalt til alkoholisme, og ble alene kalt Krisitaniabohemens andre bølge. I sin bitterhet over Amundsens suksess begynte Nansen å gjøre narr av ham i gatene i Oslo. I begynnelsen var det mange som ikke forsto humoren, og han fikk tilnavnet «Fridtjof Nonsense», men etter hvert utviklet det seg til et imitasjonshow som mange stoppet opp og så på.

Som en del av forestillingen utførte han såkalte komediestunt, som ofte gikk ut på å reise fra pol til pol, plante det norske flagget og kreve eierskap. Et annet av stuntene var da han krysset Grønland i Oslo på ski, og da han hevdet å ha presset alt vannet ut av en blokk med is og påsto å ha laget tørris.

i 1917 gjorde han et nytt stunt. Han fikk leie en brunbjørn fra en dyrehage og malte den hvit. Siden ingen ennå hadde sett en isbjørn på denne tiden skapte det stor oppmerksomhet da han oppdaget den nye arten. Det bør nevnes at bjørnen døde noen dager senere etter å ha slikket av seg den giftige malingen.

Det Nansen etter hvert merket, var at folk begynte å tro på historiene han fortalte, og det ble snart allmenn viten at han hadde krysset det egentlige Grønnland på ski. Med tiden gikk hele fiaskoen fra nordpolekspedisjonen i glemmeboken, og Nansen ble hedret som en av nasjonens største helter. Han fikk faktisk en egen sjokolade oppkalt etter seg, Freia Nanstop.