Endringer

<onlyinclude>Du trodde kanskje at det var bedre med en '''fugl''' i hånden enn ti på taket? Da har du en veldig språkspesifikk verdiforståelse. [[filosofisk ornitologi|Filosofiske ornitologer]] i ulike deler av verden har ikke klart å enes om en matematisk modell for verdien av fugler basert på antall og plassering.</onlyinclude>

<onlyinclude>Du trodde kanskje at det var bedre med en '''fugl''' i hånden enn ti på taket? Da har du en veldig språkspesifikk verdiforståelse. [[filosofisk ornitologi|Filosofiske ornitologer]] i ulike deler av verden har ikke klart å enes om en matematisk modell for verdien av fugler basert på antall og plassering.</onlyinclude>

{| border="0px" cellspacing="2" style="border: 1px solid black"

{| border="0px" cellspacing="2" style="border: 1px solid black"

|}

|}

== Konklusjoner ==

== Modell ==

For denne analysen antar vi at verdien av en type fugl på et gitt sted er konstant i alle kulturer, og tilsvarende at alle steder, som ''i hånden'', ''på taket'' osv. har samme verdi i alle kulturer. Vi kan da sette opp følgende modell for verdi av fugler:

For denne analysen antar vi at verdien av en type fugl på et gitt sted er konstant i alle kulturer, og tilsvarende at alle steder, som ''i hånden'', ''på taket'' osv. har samme verdi i alle kulturer. Vi kan da sette opp følgende modell for verdi av fugler:

der ''n'', ''a'' og ''b'' er henholdsvis antall, fugleart og sted i de ulike uttrykkene, og ''i'' og ''j'' er to vilkårlig valgte uttrykk.

der ''n'', ''a'' og ''b'' er henholdsvis antall, fugleart og sted i de ulike uttrykkene, og ''i'' og ''j'' er to vilkårlig valgte uttrykk.

Siden de fleste av uttrykkene er ulikheter, er det vanskelig å trekke konklusjoner. Som er forenkling antar vi at man egentlig mener ''større eller lik'', og vi tolker det i retning ''er lik''. Dette er en gyldig antakelse fordi uttrykkene har utviklet seg over lang tid, og det vil derfor ha blitt en stadig raffinering av uttrykkene, slik at man over tid har strukket ulikheten til det lengste observerte.

Siden de fleste av uttrykkene er ulikheter, er det vanskelig å trekke konklusjoner. Som er forenkling antar vi at man egentlig mener ''større eller lik'', og vi tolker det i retning ''er lik''. Dette er en gyldig antakelse fordi uttrykkene har utviklet seg over lang tid, og det vil derfor ha blitt en stadig raffinering av uttrykkene, slik at man over tid har strukket ulikheten til det lengste observerte.

To av uttrykkene, som omtaler fugler i skogen og i luften, finnes i ulike varianter med forskjellige tallverdier i ulikheten. Vi velger derfor uttrykkene med de strengeste ulikhetene, slik at de er gjeldende for alle.

To av uttrykkene, som omtaler fugler i skogen og i luften, finnes i ulike varianter med forskjellige tallverdier i ulikheten. Vi velger derfor uttrykkene med de strengeste ulikhetene, slik at de er gjeldende for alle.

Det eneste uttrykket som inneholder en likhet, er det engelske ''a bird in the hand is worth two in the bush'', og likeverdige uttrykk på andre språk. Siden dette er det eneste håndfaste vi har, velger vi ''fugl'' og ''hånd'' som referanser for ''a'' og ''b'', og setter dem til verdi 1.

Det eneste uttrykket som inneholder en likhet, er det engelske ''a bird in the hand is worth two in the bush'', og likeverdige uttrykk på andre språk. Siden dette er det eneste håndfaste vi har, velger vi ''fugl'' og ''hånd'' som referanser for ''a'' og ''b'', og setter dem til verdi 1.

Vi finner også at en tiur er verdt det dobbelte av en eikenøtt.

Vi finner også at en tiur er verdt det dobbelte av en eikenøtt.

Det kanskje mest overraskende funnet er verdien av en måltrost. Det italienske uttrykket sier at det er bedre med en due i bur enn en måltrost på grenen. Vi har ingen direkte sammenligning av bur i de andre uttrykkene, men det må antas at det er sikrere å ha fuglen i et bur enn i hånden, der den fortsatt kan unnslippe. gitt verdien av en gren på 0,1 betyr dette at en måltrost er verdt minst 100.

Det kanskje mest overraskende funnet er verdien av en måltrost. Det italienske uttrykket sier at det er bedre med en due i bur enn en måltrost på grenen. Vi har ingen direkte sammenligning av bur i de andre uttrykkene, men det må antas at det er sikrere å ha fuglen i et bur enn i hånden, der den fortsatt kan unnslippe. Gitt verdien av en gren på 0,1 betyr dette at en måltrost er verdt minst 100.

 

Resultatene av analysen er oppsummert sammen med de opprinnelige uttrykkene i tabellen under:

Resultatene av analysen er oppsummert sammen med de opprinnelige uttrykkene i tabellen under:

| stortrappe

| stortrappe

| i morgen

| i morgen

| 1·1·1 ≥ 1·?·1

| 1·1·1 ≥ 1·?·?

| 1 ≥ ?

| 1 ≥ ?

|-  

|-  

| høne

| høne

| i morgen

| i morgen

| 1·?·1 ≥ 1·?·1

| 1·?·1 ≥ 1·?·?

| ? ≥ ?

| ? ≥ ?

|-  

|-  

* ... det er bedre med én mat på bordet enn tomat på jordet?

* ... det er bedre med én mat på bordet enn tomat på jordet?

* ... Hitler hadde en tam kalkun som het Goebbels?

* ... Hitler hadde en tam kalkun som het Goebbels?

}}

}}

[[Kategori:Zoologi]]

[[Kategori:Zoologi]]