Linje 2: |
Linje 2: |
| | | |
| == Vannets fysiske egenskaper == | | == Vannets fysiske egenskaper == |
− | Figurene under viser vannets tetthet som en funksjon av temperaturen. Vannets tetthet synker med økende temperatur, men i motsetning til de fleste andre væsker synker tettheten også når temperaturen nærmer seg frysepunktet. Dette gjør at vann har høyest tetthet ved 4 °C, og tettheten ved denne temperaturen er 999,9720 kg/m³. | + | Figurene under viser vannets tetthet som en funksjon av [[temperatur]]en. Vannets tetthet synker med økende temperatur, men i motsetning til de fleste andre væsker synker tettheten også når temperaturen nærmer seg frysepunktet. Dette gjør at vann har høyest tetthet ved 4 °C, og tettheten ved denne temperaturen er 999,9720 kg/m³. |
| | | |
− | <lines title="Vannets tetthet 0-100 °C" ymin=950 ymax=1000 colors=000000 ylabel=5 xlabel legend grid=y size=400x200> | + | <lines title="Vannets tetthet ved 0-100 °C" ymin=950 ymax=1000 colors=000000 ylabel=5 xlabel legend grid=y size=400x200> |
| ,ρ [kg/m³] | | ,ρ [kg/m³] |
| 0, 999.8425 | | 0, 999.8425 |
Linje 17: |
Linje 17: |
| 90, 965.3230 | | 90, 965.3230 |
| 100, 958.3665 | | 100, 958.3665 |
− | </lines><lines title="Vannets tetthet 0-8 °C" ymin=999.8 ymax=1000 colors=000000 ylabel=4 xlabel legend grid=y size=400x200> | + | </lines><lines title="Vannets tetthet ved 0-8 °C" ymin=999.8 ymax=1000 colors=000000 ylabel=4 xlabel legend grid=y size=400x200> |
| ,ρ [kg/m³] | | ,ρ [kg/m³] |
| 0, 999.8424 | | 0, 999.8424 |
Linje 43: |
Linje 43: |
| Under andre verdenskrig, mens Norge var okkupert av [[NAZI|Nazi-Tyskland]], forsket tyskerne på hvordan de kunne lage en atombombe. I tyskernes forskning var tungtvann avgjørende for å kontrollere de kjernefysiske prosessene i bomben, og det ble derfor satt i gang produksjon av tungtvann på Vemork kraftstasjon ved Rjukan i [[Telemark]]. | | Under andre verdenskrig, mens Norge var okkupert av [[NAZI|Nazi-Tyskland]], forsket tyskerne på hvordan de kunne lage en atombombe. I tyskernes forskning var tungtvann avgjørende for å kontrollere de kjernefysiske prosessene i bomben, og det ble derfor satt i gang produksjon av tungtvann på Vemork kraftstasjon ved Rjukan i [[Telemark]]. |
| | | |
− | Produksjonen av tungtvann gikk sakte, og uvitende om hva tungtvann egentlig var, bestemte [[Quisling]] at produksjonen skulle økes ved at det ble laget tungtvann i de tusen hjem. Siden vann er tyngst ved 4 °C, kunne ikke tungtvann være noe annet enn vann nedkjølt til denne temperaturen. Gjennom sin organisasjon Nasjonal Samling, NS, bestemte Quisling at alle kjøleskap skulle ha en innvendig temperatur på 4 °C til enhver tid. Dette kravet ble nedfelt i retningslinjene ''NS 1946 Kjøleskap - Spesifikasjoner til produksjon''. Standarden gjelder fortsatt i dag, men utstederen, Nasjonal Samling, har skiftet navn til [[Norsk Standard]]. | + | Produksjonen av tungtvann gikk sakte, og uvitende om hva tungtvann egentlig var, bestemte [[Quisling]] at produksjonen skulle økes ved at det ble laget tungtvann i de tusen hjem. Siden vann er tyngst ved 4 °C, kunne ikke tungtvann være noe annet enn vann nedkjølt til denne temperaturen. Gjennom sin organisasjon Nasjonal Samling, NS, bestemte Quisling at alle kjøleskap skulle ha en innvendig temperatur på 4 °C til enhver tid. Dette kravet ble nedfelt som et [[matrett|kjøleskapspålegg]] i retningslinjene ''NS 1946 Kjøleskap - Spesifikasjoner for produksjon''. Standarden gjelder fortsatt i dag, men utstederen, Nasjonal Samling, har skiftet navn til [[Norsk Standard]]. |
| | | |
| {{Vissteduat| | | {{Vissteduat| |