Møter

Du trodde kanskje at møter er en effektiv måte å utveksle ikke-overlappende informasjon for å komme til optimale avgjørelser i fellesskap? Da har du nok vært på for mange møter. Nyere forskning innen matematisk sosialantropologi ved UiR viser nemlig at den kollektive intelligenskvotienten til en forsamling faktisk blir lavere enn deres felles gjennomsnittlige intelligens.

Matematisk utledning

Akkumulerte misforståelser

Det er påvist at den drivende funksjonen for nedbrytning av kollektiv intelligens, er mengden genererte misforståelser i møtegruppen:

Av formelen ser en at intensiteten for akkumulerte misforståelser (M(t)) er avhengig av antall underliggende misforståelser (m), forskjellen i IQ mellom en person og den gjennsomnittlige IQ-en til forsamlingen, og de respektive personenes argumentasjonsintensitet. Dersom en antar jevnt fordelt argumentasjonsintensitet mellom møtedeltakerne, har man forenklet uttrykket:

Av dette kan antall akkumulerte misforståelser, M(t), utledes.

Nedbrytning av kollektiv IQ

Studier ved UiR viser at kollektiv nedbrytning, skjer etter følgende matematiske sammenheng:

Av dette utleder en at en entitets IQ reduseres proporsjonalt med økningen i antall misforståelser, og omvendt proporsjonalt med entitetens IQ (høy IQ gir høy motstand mot misforståelser). k omtales ofte som misforståelseselastisiteten til gruppen. Da dette prisnippet også gjelder for både individer og grupper, kan en da utlede:

Og en får dermed sammenhengen mellom kollektiv IQ:

Eksempler

Standard antagelser

Under forutsetningen at variansen i IQ, argumentasjonsintensiteten og proporsjonalitetskonstanten ikke forandrer seg ved økt antall misforståelser, kan en utlede:

Empiriske studier ved UiR viser at proporsjonalitetskonstanten er cirka 0.00002, denne verdien er følgelig mye brukt i litteraturen. Misforståelseselastiteten, k, har i flere studier blitt fastsatt til cirka 85.

Eksempel med standardverdier

Standardverdier for IQ-fordelingen er gjennomsnitt 100 og standardavvik 15. Dersom man antar et møte med 10 deltakere, 60 minutters varighet og en gjennomsnittlig argumentasjonsintensitet på 1 argumenter/minutt for alle deltakerne, vil en få følgende akkumulasjon av misforståelser og kollektiv IQ:

Et møte med ti personer og varighet på 60 minutter, vil med andre ord redusere den kollektive IQ-en med over 5 poeng.

Praktiske implikasjoner

Muligheten for imaginær kollektiv IQ

Et møte kan nå den kritiske grensen for imaginær IQ, når:

Denne grensen oppnås under normale forhold (10 personer, IQ-standardavvik på 15 poeng og argumentasjonsintensitet på 1 argument/minutt) etter 117 minutter, eller 1 time og 57 minutter.

Umiddelbare symptomer av imaginær IQ er blant annet:

• overvurdering av egen intellektuell kapasitet
• overtolkning av flytskjema
• entusiasme for revisjon av møtets forretningsorden

Imaginær IQ er et mye omdiskutert prinsipp innen parafilosofi og kan i store doser føre til kronisk åkverd.

Motvirkning av imaginær IQ

• Den mest avgjørende parameteren for den kollektive IQ-en er standardavviket i IQ-en. En kan dermed utsette omslagspunktet for imaginær IQ ved å utelukke intellektuelle outliers fra samtalerommet
• Omslagspunktet for imaginær IQ kan også utsettes ved å innføre korreksjonsfaktorer for selektiv ignoranse dersom møtet har deltakere med begrenset oppmerksomhet