Søringer

Du trodde kanskje at «søring» var en betegnelse på personer som ikke kommer fra Nord-Norge? Det er en typisk søring-ting å tro. Hvem som har lov å kalle hvem for søring er i virkeligheten strengt regulert i Søringforskriften.

Bakgrunn

Søringforskriften er hjemlet i Arbeidsmøljeloven og regulerer hvem som har lov å kalle hvem for søring. Prinsippet må ikke forveksles med det britiske systemet om hvem som skal kalles Sir.

Grunnprinsipp

Grunnprinsippet i Søringforskriften er at du kan kalle noen søring dersom du bor mer enn dobbelt så langt unna Oslo som vedkommende. For de fleste praktiske formål er denne definisjonen nøyaktig nok, men i områder nær Oslo må avstandene søring-korrigeres. Målepunktet er derfor nærmere bestemt til Stortinget (59°54′46″N 10°44′24″Ø). En lokasjons søringdistanse er i forskriften definert som s_A = d_A + d_S, der d_A er avstanden fra punkt A til Stortinget og d_S er avstanden fra Sinsenkrysset til Stortinget, omtrent 3.56 kilometer.

En person fra punkt A kan kalle en person fra punkt B for søring dersom s_B < s_A / 2, som i direkte avstander tilsvarer d_B < (d_A - d_S) / 2

Søringdistanse for utvalgte steder

Tabellen under viser søringdistansen for utvalgte steder og omtrentlig søring-grense.

Kartet viser iso-linjer for søringdistanse for hele Norge. Personer utenfor en linje kan kalle personer innenfor den neste linjen med samme farge for søringer.

Kartet viser iso-linjer for søringdistanse for Oslo. Personer innenfor Sinsen kan ikke kalle noen for søringer

Søringdistanser

Sted	Søringdistanse	Søringgrense	Søringdistanse
Vardø	1494 km	Bodø	787 km
Tromsø	1137 km	Brønnøysund	561 km
Bodø	787 km	Steinkjer	404 km
Mo i Rana	676 km	Trondheim	344 km
Brønnøysund	561 km	Røros	259 km
Sinsen	7.12 km	Stortinget	3.56 km

Merk at Bergen, Haugesund og Stavanger har omtrent samme søringdistanse som Røros. Kart med sirkler som viser søring-distanser for hele landet og for Oslo er vist til høyre. Sirklene er forbundet med tilhørende søring-grenser for å lett kunne se hvem man kan kalle søring.

Tidsaspektet

Man blir ikke søring over natta, men hvis man flytter sørover, risikerer man å få søring-stempel over tid. I disse brukes gjennomsnittlig søringdistanse for å avgjøre forholdet.

Gjennomsnittlig søringdistanse kan beregnes som harmonisk gjennomsnitt av personens søringdistanse gjennom livet. Formelt kan det defineres med summen <m>\bar{s}=\frac{\sum_{n}{t_i}}{\sum_{n}{\frac{t_i}{s_i}}}</m>, der s_i og t_i er diskrete verdier av søringdistanse og tilhørende tidsintervall. For kontinuerlige funksjoner kan verdien bestemmes med det bestemte integralet <m>\bar{s}=\frac{T}{\int_{0}^{T}{\frac{1}{s}dt}}</m>, der T er personens alder. Det er viktig å huske at man også må ta hensyn til egen gjennomsnittlig søringdistanse for å avgjøre om man kan kalle den andre personen søring.

En Tromsø-poliker som har oppholdt seg i Tromsø (søringdistanse 1137 km) i 40 år, for deretter å oppholde seg én dag på Stortinget (søringdistanse 3.56 km), har en gjennomsnittlig søringdistanse lik <m>\bar{s}=\frac{40\cdot 365+1}{\frac{40\cdot 365}{1137}+\frac{1}{3.56}}=1113 km</m>, altså 24 km lenger sør på bare ett døgn. Det skal ikke mer enn 7 uker på Stortinget til før gjennomsnittlig søringdistanse har blitt 568 km og tromsøværingen har blitt søring. For en person fra Vardø vil tromsøværingen ha blitt søring allerede etter 25 dager.