Søringer

Du trodde kanskje at «søring» var en betegnelse på personer som ikke kommer fra Nord-Norge. Det er en typisk søring-ting å tro. Hvem som har lov å kalle hvem for søring er i virkeligheten strengt regulert i Søringforskriften.

Bakgrunn

Søringforskriften er hjemlet i Arbeidsmøljeloven og regulerer hvem som har lov å kalle hvem for søring. Prinsippet må ikke forveksles med det britiske systemet om hvem som skal kalles Sir.

Hovedprinsipp

Grunnprinsippet i Søringforskriften er at du kan kalle noen søring dersom du bor mer enn dobbelt så langt unna Oslo som vedkommende. For de fleste praktiske formål er denne definisjonen nøyaktig nok, men i områder nær Oslo må avstandene søring-korrigeres. Målepunktet er derfor nærmere bestemt til Stortinget (59°54′46″N 10°44′24″Ø). En lokasjons søringdistanse er i forskriften definert som 3.7 kilometer mer enn avstanden fra Stortinget til lokasjonen. 3.7 kilometer er avstanden fra Sinsenkrysset stil Stortinget.

For en gitt søringdistanse d_A kalles d_A' = d_A / 2 for konjugatdistansen.

Hvis vi kaller søringdistansen til henholdsvis person A og person B for d_A og d_B, har person A rett til å kalle person B søring dersom d_B < d_A / 2.

Søringdistanse for utvalgte steder

Tabellen under viser søringdistansen for utvalgte steder og tilhørende konjugatdistanse.

Søringdistanser

Sted	Søringdistanse	Konjugatdistanse
Vardø	1495 km	746 km
Tromsø	1150 km	573 km
Bodø	840 km	418 km
Trondheim	390 km	193 km
Sinsen	3.7 km	0 km

Kartet viser konjugatgrenser (heltrukket) for utvalgte søringdistanser (stiplet)

Tidsaspektet

Man blir ikke søring over natta, men hvis man flytter sørover, risikerer man å få søring-stempel over tid. I disse brukes gjennomsnittlig søringdistanse for å avgjøre forholdet.

Gjennomsnittlig søringdistanse kan beregnes som harmonisk gjennomsnitt av personens søringdistanse gjennom livet. Formelt kan det defineres med det bestemte integralet <m>\bar{d}=\frac{1}{\int{\frac{1}{d}dt}}</m>