Forskjell mellom versjoner av «Søringer»
(Ny side: <onlyinclude>Du trodde kanskje at '''søring''' var en betegnelse på personer som ikke kommer fra Nord-Norge.</onlyinclude>) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | <onlyinclude>Du trodde kanskje at ''' | + | <onlyinclude>Du trodde kanskje at '''«søring»''' var en betegnelse på personer som ikke kommer fra Nord-Norge. Det er en typisk '''søring'''-ting å tro. Hvem som har lov å kalle hvem for '''søring''' er i virkeligheten strengt regulert i Søringforskriften.</onlyinclude> |
+ | |||
+ | == Bakgrunn == | ||
+ | Søringforskriften er hjemlet i [[Arbeidsmøljeloven]] og regulerer hvem som har lov å kalle hvem for søring. Prinsippet må ikke forveksles med det britiske systemet om hvem som skal kalles Sir. | ||
+ | |||
+ | == Hovedprinsipp == | ||
+ | Grunnprinsippet i Søringforskriften er at du kan kalle noen søring dersom du bor mer enn dobbelt så langt unna Oslo som vedkommende. | ||
+ | Denne definisjonen er likevel ikke presis nok til å kunne brukes i praksis. Målepunktet er derfor nærmere bestemt til Stortinget (59°54′46″N 10°44′24″Ø). ''Søringdistanse'' er i forskriften definert som avstanden fra Stortinget. | ||
+ | |||
+ | For en gitt søringdistanse ''d<sub>A</sub>'' kalles <m>{d_A}'=\frac{d_A+3.7 km}{2}</m> for konjugatdistansen. 3.7 kilometer er søringdistansen til Sinsenkrysset. Sinsenkrysset har derfor konjugatdistanse lik null. Dette gjelder løst regnet for alle punkter langs Ring 3. | ||
+ | |||
+ | Hvis vi kaller søringdistansen til henholdsvis person A og person B for ''d<sub>A</sub>'' og ''d<sub>B</sub>'', har person A rett til å kalle person B søring dersom ''d<sub>B</sub> < d<sub>A</sub>' ''. | ||
+ | |||
+ | == Søringdistanse for utvalgte steder == | ||
+ | Tabellen under viser søringdistansen for utvalgte steder og tilørende konjugatdistansen. | ||
+ | |||
+ | {| border="0px" cellspacing="2" style="border: 1px solid black" | ||
+ | |+ Søringdistanser | ||
+ | |- | ||
+ | ! Sted | ||
+ | ! Søringdistanse | ||
+ | ! Konjugatdistanse | ||
+ | |- | ||
+ | | Vardø | ||
+ | | align="right" | 1495 km | ||
+ | | align="right" | 746 km | ||
+ | |- | ||
+ | | Tromsø | ||
+ | | align="right" | 1150 km | ||
+ | | align="right" | 573 km | ||
+ | |- | ||
+ | | Bodø | ||
+ | | align="right" | 840 km | ||
+ | | align="right" | 418 km | ||
+ | |- | ||
+ | | Trondheim | ||
+ | | align="right" | 390 km | ||
+ | | align="right" | 193 km | ||
+ | |- | ||
+ | | Sinsen | ||
+ | | align="right" | 3.7 km | ||
+ | | align="right" | 0 km | ||
+ | |} |
Revisjonen fra 10. apr. 2020 kl. 20:50
Du trodde kanskje at «søring» var en betegnelse på personer som ikke kommer fra Nord-Norge. Det er en typisk søring-ting å tro. Hvem som har lov å kalle hvem for søring er i virkeligheten strengt regulert i Søringforskriften.
Bakgrunn
Søringforskriften er hjemlet i Arbeidsmøljeloven og regulerer hvem som har lov å kalle hvem for søring. Prinsippet må ikke forveksles med det britiske systemet om hvem som skal kalles Sir.
Hovedprinsipp
Grunnprinsippet i Søringforskriften er at du kan kalle noen søring dersom du bor mer enn dobbelt så langt unna Oslo som vedkommende. Denne definisjonen er likevel ikke presis nok til å kunne brukes i praksis. Målepunktet er derfor nærmere bestemt til Stortinget (59°54′46″N 10°44′24″Ø). Søringdistanse er i forskriften definert som avstanden fra Stortinget.
For en gitt søringdistanse dA kalles <m>{d_A}'=\frac{d_A+3.7 km}{2}</m> for konjugatdistansen. 3.7 kilometer er søringdistansen til Sinsenkrysset. Sinsenkrysset har derfor konjugatdistanse lik null. Dette gjelder løst regnet for alle punkter langs Ring 3.
Hvis vi kaller søringdistansen til henholdsvis person A og person B for dA og dB, har person A rett til å kalle person B søring dersom dB < dA' .
Søringdistanse for utvalgte steder
Tabellen under viser søringdistansen for utvalgte steder og tilørende konjugatdistansen.
Sted | Søringdistanse | Konjugatdistanse |
---|---|---|
Vardø | 1495 km | 746 km |
Tromsø | 1150 km | 573 km |
Bodø | 840 km | 418 km |
Trondheim | 390 km | 193 km |
Sinsen | 3.7 km | 0 km |