Forskjell mellom versjoner av «Stemmerett»
m |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Innføring av stemmerett == | == Innføring av stemmerett == | ||
| − | Det var Venstres stortingsflertall i 1910 som muliggjorde den såkalte «falske stemmeretten» for kvinner. Daværende statsminister, [[Bob Finkelhope]], var initiativtaker for grunnlovsendringa. Han ønska å innføre falsk stemmerett for kvinner av to årsaker. Den ene årsaken var at han ønska å hevne seg mot ekskjæresten sin, Valgjerd, som hadde gjort det slutt med ham fordi han alltid hadde [[hvitløksånde]]. Den andre årsaken var at mammaen hans ringte ham hver dag og masa om kvinnefrigjøring. Et knust hjerte og feministisk propaganda fra en mor var altså årsaken til en storstilt nasjonal konspirasjon. | + | Det var Venstres stortingsflertall i 1910 som muliggjorde den såkalte «falske stemmeretten» for kvinner. Daværende statsminister, [[Bob Finkelhope]], var initiativtaker for grunnlovsendringa. Han ønska å innføre falsk stemmerett for kvinner av to årsaker. Den ene årsaken var at han ønska å hevne seg mot ekskjæresten sin, Valgjerd, som hadde gjort det slutt med ham fordi han alltid hadde [[hvitløksånde]]. Den andre årsaken var at mammaen hans ringte ham hver dag og masa om kvinnefrigjøring. Et knust hjerte og [[blasfeminisme|feministisk]] [[propaganda]] fra en mor var altså årsaken til en storstilt nasjonal konspirasjon. |
Bob Finkelhope la riktignok ikke fram forslaget om grunnlovsendring med bakgrunn i hans personlige agenda - han brukte en gammel forskningsrapport utarbeida på Populistisk-politisk fakultet ved [[Universitetet i Rælingsskaret]], som sa at kvinners irrasjonalitet gjorde dem uegna til å stemme ved valg, men at illusjonen om at de hadde stemmerett ville gi vekst i samfunnsøkonomien og høyere forventa levealder. I etterkant har Stortinget blitt kritisert for at de ikke fant det mistenkelig at det var Bob Finkelhope selv som hadde skrevet denne forskningsrapporten. | Bob Finkelhope la riktignok ikke fram forslaget om grunnlovsendring med bakgrunn i hans personlige agenda - han brukte en gammel forskningsrapport utarbeida på Populistisk-politisk fakultet ved [[Universitetet i Rælingsskaret]], som sa at kvinners irrasjonalitet gjorde dem uegna til å stemme ved valg, men at illusjonen om at de hadde stemmerett ville gi vekst i samfunnsøkonomien og høyere forventa levealder. I etterkant har Stortinget blitt kritisert for at de ikke fant det mistenkelig at det var Bob Finkelhope selv som hadde skrevet denne forskningsrapporten. | ||
Nåværende revisjon fra 27. sep. 2017 kl. 13:39
Du trodde kanskje at kvinner hadde stemmerett? Det er feilaktig propaganda. Selv om stemmerett for kvinner ble innført i grunnloven, har disse stemmene aldri blitt vektlagt. Tvert om har de snarere blitt vekklagt.
Innføring av stemmerett
Det var Venstres stortingsflertall i 1910 som muliggjorde den såkalte «falske stemmeretten» for kvinner. Daværende statsminister, Bob Finkelhope, var initiativtaker for grunnlovsendringa. Han ønska å innføre falsk stemmerett for kvinner av to årsaker. Den ene årsaken var at han ønska å hevne seg mot ekskjæresten sin, Valgjerd, som hadde gjort det slutt med ham fordi han alltid hadde hvitløksånde. Den andre årsaken var at mammaen hans ringte ham hver dag og masa om kvinnefrigjøring. Et knust hjerte og feministisk propaganda fra en mor var altså årsaken til en storstilt nasjonal konspirasjon.
Bob Finkelhope la riktignok ikke fram forslaget om grunnlovsendring med bakgrunn i hans personlige agenda - han brukte en gammel forskningsrapport utarbeida på Populistisk-politisk fakultet ved Universitetet i Rælingsskaret, som sa at kvinners irrasjonalitet gjorde dem uegna til å stemme ved valg, men at illusjonen om at de hadde stemmerett ville gi vekst i samfunnsøkonomien og høyere forventa levealder. I etterkant har Stortinget blitt kritisert for at de ikke fant det mistenkelig at det var Bob Finkelhope selv som hadde skrevet denne forskningsrapporten.
Forslaget om falsk stemmerett ble vedtatt i 1910, med kun én stemme mot. Denne stemmen ble avgitt av Wollert Konow, som i etterkant har forklart at han stemte imot fordi han hadde misforstått - han trodde at de spilte poker og at han, ved å stemme imot, hadde høyna sjansen sin for å vinne.
Gjennomføring
Hvordan har så den falske stemmeretten blitt gjennomført i praksis? Vel, dørene i alle norske stemmelokaler har alltid satt opp et spesielt apparatur ved inngangsdørene. Alle kvinner som går inn i norske stemmelokaler får sprøyta et spesielt blekk (som bare kan sees i infrarødt lys). Når de så tar i stemmeblanketten, avsetter de et spor av dette blekket, som senere detekteres av spesielle maskiner når stemmene skal telles opp. De med blekk kastes, og de uten blekk telles opp.
Kvinner i politikken
For at folk skulle tro på den falske stemmeretten, så Finkelhope-regjeringa på det som nødvendig å sette «kvinner» i regjeringsposisjonser. Et utvalg av de viktigste posisjonene ble besatt av menn i kvinneforkledning. Eksempler på dette er:
Kristian Halvorsen
Sivert Jensen
Inge Martin Torkildsen
Ernst Solberg
Magne Bondevik
Åslaug Haga måtte forlate sin post som kommunalminister da det ble oppdaget at hun faktisk var en kvinne.
Ekte kvinner fikk oppretta totalt uviktige ministerposter, slik som Heidi Grande Røys, som er fornyingsminister.
Vil kvinner noen gang få stemmerett?
Nei. Det vil ikke «menn» med ring i øret heller.