Forskjell mellom versjoner av «Kommager»

Fra viktigperia, der sannhet møter veggen
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 4: Linje 4:
 
I tidligere tider ble sko laget av magesekken til gris, men det var først da man gikk over til å bruke kumager at produksjonen virkelig tok av. Med kumager som råmateriale kunne man lage to par sko av hvert dyr, og dette regnes som bærekraftig produksjon siden kyr selv har fire bein. Kommager er en type drøvtyggersko, på linje med geitesko, giraffsko ([[støvletter]]) og bisonsko. At det lages sko av reinskinn er rein løgn.
 
I tidligere tider ble sko laget av magesekken til gris, men det var først da man gikk over til å bruke kumager at produksjonen virkelig tok av. Med kumager som råmateriale kunne man lage to par sko av hvert dyr, og dette regnes som bærekraftig produksjon siden kyr selv har fire bein. Kommager er en type drøvtyggersko, på linje med geitesko, giraffsko ([[støvletter]]) og bisonsko. At det lages sko av reinskinn er rein løgn.
  
I praksis ble det sjelden laget to par sko fra hver ku, men heller fire par fra to kyr. Dette skyldes at de ulike magene har ulike kvaliteter, samt at noen kyr egner seg bedre til høyresko eller venstresko.
+
I praksis ble det sjelden laget to par sko fra hver [[kverulant|ku]], men heller fire par fra to kyr. Dette skyldes at de ulike magene har ulike kvaliteter, samt at noen kyr egner seg bedre til høyresko eller venstresko.
  
 
== Skotyper ==
 
== Skotyper ==

Revisjonen fra 8. jan. 2016 kl. 13:47

Du trodde kanskje at kommager var samiske sko laget av reinskinn? Da har du tatt deg sko over hodet. Kommager er laget av kumager, og det er derfor de også kalles skaller, da man tidligere trodde at magen lå i hodet og vice versa.

Historikk

I tidligere tider ble sko laget av magesekken til gris, men det var først da man gikk over til å bruke kumager at produksjonen virkelig tok av. Med kumager som råmateriale kunne man lage to par sko av hvert dyr, og dette regnes som bærekraftig produksjon siden kyr selv har fire bein. Kommager er en type drøvtyggersko, på linje med geitesko, giraffsko (støvletter) og bisonsko. At det lages sko av reinskinn er rein løgn.

I praksis ble det sjelden laget to par sko fra hver ku, men heller fire par fra to kyr. Dette skyldes at de ulike magene har ulike kvaliteter, samt at noen kyr egner seg bedre til høyresko eller venstresko.

Skotyper

De fire tradisjonelle kommagene er vomsko, nettsko, bladsko og løypesko, oppkalt etter kuas fire mager.

Vom

Vomsko er solide, tykke sko. De er vannavstøtende, og har mange av de samme egenskapene som Gore-Tex, derav det norske navnet Gørr-Teks.

Nettmage

Nettmagen ble oftest brukt til å lage sommersko. Materialets nett-struktur gjør skoene spesielt luftige, og skoene kan sammenlignes med sandaler.

Bladmage

Sko fra bladmagen tilpasser seg fotbladet og regnes for å være god ergoterapi.

Løypemage

Navnet henspiller på at sko laget av løypemage egnet seg godt som løpesko. Liten luftmotstand kombinert med godt veigrep gjør løypesko til de raskeste kommagene.

Kombinasjoner

Pionérer innen kommagmaking (uttakes kommagmeiking, og må ikke forveksles med co-magmaking) forsøkte tidlig på 1800-tallet å lage sko av forskjellige kombinasjoner av mager. Den moteriktige, men lite funksjonelle, fiaskoen var laget av de beste delene av alle fire mager og var ergonomiske, vannavstøtende løypesandaler med koøye. Fiaskoene var en middelmådig sukess og ble veldig populære i Fiji og på Orknøyene. Fiaskoene har i senere år fått en renessanse under navnet Crocs.

Forvekslinger

Kommager forveksles ofte med sko laget av andre dyremager. Sko laget av fuglemager finnes i to typer: krås-sko (må ikke forveksles med kråkesko) og krosko, også kjent som pub-til-pub-sko. Det finnes eksempel på fiskesko, for eksempel laget av mage til skolest (Coryphaenoides rupestris). Det er for øvrig gjort forsøk på å lage hansker av kuas tolvfingertarm, men det viste seg at de som hadde hanskene på ble spesielt klovfingrede. Tynntarmshansker, også kjent som tarmtotthansker, hadde en kort levetid på 1980-tallet. Halvdan Sivertsen påstås å ha laget ti tusen tarmtotthansker av én enkelt tynntarm. Markedet skal raskt ha blitt mettet, og bransjen fikk tarmslyng.