Spørreundersøkelser

Du trodde kanskje at du kunne stole på spørreundersøkelser? I så fall har du trolig latt deg lure av flertallet. Spørreundersøkelser viser nemlig at spørreundersøkelser faktisk ikke kan gi sannferdig informasjon.

Argumentasjon

En spørreundersøkelse ved Universitetet i Rælingsskaret ble utført for å teste verdien av svarene i spørreundersøkelser. Undersøkelsen ble gjennomført med 13 488 deltakere, og for at testen skulle være enklest og klarest mulig, inneholdt den kun ett spørsmål:

Svarer du sant på spørreundersøkelser?

• Ja
• Nei

79 % svarte ja, og 21 % nei.

Hvis vi skal ha tiltro til spørreundersøkelsen, må vi anta at dette er representativt, og også gjelde denne undersøkelsen. Altså lyver 21 % av de som sa ja, og tilhører dermed gruppen som ikke svarer sant på spørreundersøkelser. Det må også være 21 % løgnere blant de som sa nei, som altså svarer sant på spørreundersøkelser, men hvis det er tilfellet, løy de i denne undersøkelsen, og må derfor likevel tilhøre gruppen som ikke svarer sant på spørreundersøkelser.

Av dette ser vi at bare 62 % svarer sant på undersøkelser, mens 38 % svarer usant. Altså var andelen løgnere blant de 79 % som svarte ja ikke 21 %, men 38 %, og vi finner at andelen som svarer sant på spørreundersøkelser er 49 %.

Den samme argumentasjonen kan gjentas flere ganger, og vi får et stadig mer korrekt estimat for andelen av personer som faktisk svarer sant på spørreundersøkelser.

Hvis vi definerer p som andelen i undersøkelsen som svarte ja, er andelen som svarer sant på spørreundersøkelser gitt ved:

a = pⁿ

der n er antall ganger argumentasjonen er utført.

Uttrykket konvergerer raskt mot 0.

Undersøkelsen er i høyeste grad etterprøvbar, og resultatet blir det samme uavhengig av svarene, så lenge minst én person svarer nei på undersøkelsen.

Undersøkelsen viser altså entydig at ingen svarer sant på spørreundersøkelser, og metodens verdi for meningsmålinger som vitenskapelig verktøy er høyst diskutabel.